200 kroner ekstra i måneden er ikke nok skriver forfatterne av et innlegg i Dagsavisen (19. desember). De refererer til at regjeringen har foreslått økt barnetrygd i statsbudsjettet.
La meg først korrigere faktafeil. I hele denne stortingsperioden er det SV som har foreslått og fått gjennomslag for betydelige økninger i barnetrygden. Regjeringen har selv aldri foreslått det i sine budsjetter.
Barnetrygden er viktig for alle barnefamilier, men betyr mest for de som har lavest inntekter.
I 2021 var barnetrygden for barn under 6 år 1.354 kroner per måned, mens barnetrygden for barn fra 6 til 18 år bare var 1.054 kroner. Fra 1. mai vil barnetrygden for alle barn være 1.968 kroner per måned. Det betyr at i løpet av denne perioden er barnetrygden nesten doblet.
I tillegg har vi sørget for at barnetrygden ikke skal regnes som inntekt ved utmåling av sosialhjelp. Det sørger for at de med aller lavest inntekt også får nyte godt av hele barnetrygden.
SV har også på toppen av dette økt barnetrygden for enslige forsørgere med 5.000 kroner i året.
Barnetrygden er viktig for alle barnefamilier, men betyr mest for de som har lavest inntekter. Antall barn som bor i familier med vedvarende lav inntekt har gått ned de siste årene.
Alle barn skal få være med på leken. Ingen skal stå utenfor på grunn av foreldrenes økonomi.
SV foreslo også å knytte barnetrygden til grunnbeløpet i folketrygden for å sikre en årlig justering. Når vi nå har fått til en så stor økning i barnetrygden at den fra neste år vil ha samme realverdi som den hadde i 1996, er det viktig å sørge for at den ikke sakker akterut igjen.
Argumentene mot å knytte den til grunnbeløpet er at barnetrygden er ment å kompensere for utgiftene ved å ha barn, og at den derfor bør følge prisstigning og ikke lønnsøkning.
For meg er det viktigst at vi får på plass en årlig justering. Det vil vi jobbe videre med.
Men barnetrygden kan ikke fikse alt. I denne stortingsperioden har vi også gjort flere andre grep for familiene. Det er blitt billigere barnehage og gratis kjernetid i SFO for 1. til 3. trinn.
Hos mange familier med innvandrerbakgrunn er det særlig kvinnene som ikke jobber. De trenger mer støtte og hjelp.
I SV ønsker vi at alle barn skal få være med på leken. Ingen skal stå utenfor på grunn av foreldrenes økonomi. Det er dessuten viktig for likestilling og integrering – både for barna som får større mulighet til språktrening og for foreldrene, og da særlig mødrene, som lettere får mulighet til å delta i arbeidslivet.
Flere steder finnes det et bredt tilbud av aktiviteter, men det er for dyrt for mange. Det å kunne spille fotball eller i korps – eller bare henge på den lokale fritidsklubben – har stor verdi for barns oppvekst og følelse av tilhørighet. Den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen anbefaler også utprøving av ulike modeller og tiltak med mål om å øke deltagelsen for barn i fattige familier.
Da må vi satse mer på tiltak som treffer bredt. Idretten må få midler til å bekjempe økonomi som barriere i alle idrettskretser, kommunene må ha økonomi til fritidsklubber og billigere kulturskole, og vi må satse mer på folkebibliotekene som gratis åpne møteplasser. Dessuten må vi støtte opp om barne- og ungdomsfrivilligheten.
Disse tiltakene gjør ikke familier mindre fattige. Men det gjør barnas hverdag mindre preget av fattigdom.
Hos mange familier med innvandrerbakgrunn er det særlig kvinnene som ikke jobber. De trenger mer støtte og hjelp.
Den viktigste faktoren for at barn ikke skal vokse opp i fattigdom er at foreldrene har jobb. Hos mange familier med innvandrerbakgrunn er det særlig kvinnene som ikke jobber. De trenger mer støtte og hjelp for å få kontakt i det norske samfunnet, lære norsk og finne en jobb de kan mestre.
Som forfatterne av innlegget, tror heller ikke jeg at økt barnetrygd gjør at færre søker arbeid. Jeg tror bare at blant familier med dårlig råd er det flere som strever med å komme inn i arbeidslivet.
Jeg er helt enig i at vi må gjøre mer for at alle som vil jobbe skal få muligheten, men vi må også sørge for at de som ikke kan jobbe har nok å leve av. Satsene for sosialstønad må økes.
For man blir ikke mer arbeidsfør av å være fattig, man får bare et fattigere liv.
Det viktigste nå er å fortsette å øke barnetrygden og familienes stønader og inntekter. For det er fortsatt altfor store hull i velferdsstatens sikkerhetsnett.
Men vi må ikke bare lappe hullene i sikkerhetsnettet, så ingen faller utenfor. Vi må gjøre det om til en trampoline som barna kan ta sats på og hoppe inn i en bedre framtid.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
Les også: Trekkes tusenvis hvert år: – Jeg er blitt gjeldsslave (+)
