– Jeg tror ikke folk er så opptatt av energisystemet, men strømprisene. Det har gått fra stabilt og forutsigbart til å skyte i været på grunn av krigen i Ukraina, sa Jonas Gahr Støre på spørsmål fra NTB under statsministerens oppsummering av 2024 på torsdag.
I likhet med Høyre er statsministeren veldig tilfreds med energipolitikken som føres her i landet. I Dagsavisen samme dag, skriver Heidi Nordby Lunde at vi må ha kraftutvekslingen med våre naboland fordi vi ikke skal drive energikrig på linje med Putin. Vi må være solidariske med Europa og holde sammen, mener hun.
Grunnen til at folk er mer opptatt av strømsystemet enn Støre tror, er at energi- og klimapolitikken har medført hodeløs satsing på grønne industriprosjekter som verken er økonomisk eller miljømessig bærekraftige.
Det eneste positive med utenlandskablene, er at de har ført til en massiv folkeopplæring om elektroteknikk og naturvitenskap i Norge.
Folk vil ikke massivt bygge ned norsk natur eller kaste penger inn i vår nye hovednæringsvei, «tilkaringsindustrien». Når dette beviselig sammenfaller med høye energipriser som politikerne garanterte ikke ville komme, er det ikke merkelig at saken er blitt den mest engasjerende etter andre verdenskrig.
Det eneste positive med doblingen av «solidariske» og «beredskapsmessige» utenlandskabler høsten 2021, er at det har ført til en massiv folkeopplæring innen elektroteknikk og naturvitenskap i Norge.
Etter at folket har sovet i timen siden energiloven ble innført i 1991, gleder det en med hjerte for energifag at folket har våknet. Det var i 1991 at elektrisitet ble omdannet fra fellesskapets viktigste tjeneste til en handelsvare som kan selges til høyeste (rikeste) budgiver.
At vi har en ‘raus’ strømstøtte anser folk som plaster på et sår som ikke gror, og folk flest engster seg for den dagen plasteret brutalt blir revet av.
Støre har rett i at strømprisene akselererte interessen, men han forstår ikke det faktum at folk da begynner å sette seg inn i hvorfor prisene vokste enormt. Han forstår heller ikke det faktum at landets innbyggere anser elektrisitetssystemet som vårt arvesølv og vår felles eiendom.
Det folk forstår er at Norges elektrisitet utgjør en liten dråpe i EUs energisluk. Det betyr ingenting for energisolidariteten i Europa, men det betyr enorme profittmarginer for kraftsektorens selskaper og folk, og at vanlige folk får regninga for «beredskapen».
At vi har en «raus» strømstøtte anser folk som plaster på et sår som ikke gror, og folk flest engster seg for den dagen plasteret brutalt blir revet av.
Folk forstår også at markeder med priser som varierer med 1.000 prosent fra den ene dagen til andre, er det fagøkonomer vil kalle markedssvikt. Dysfunksjonelle markeder er det politikkens viktigste oppgave å forhindre, og det er vel ikke akkurat en vente og se-holdning folk ønsker seg.
Problemet til statsministeren er at han undervurderer folks kunnskap ved lettvint å fortelle at strømprisen er årsaken til misnøyen.
Energikrisen har også ført til at folk har økt sitt kunnskapsnivå innen økonomiske fag betydelig. Også her altså; en bra effekt for folkeopplysningen og et kunnskapsløft.
Det de fleste har lært er at elektrisitet ikke kan betraktes som en handelsvare, og at hele markedssystemet er en juridisk konstruksjon for å gjøre vindkraft og andre ustabile energikilder lønnsomme ved å drive prisene i været.
Problemet til statsministeren er at han undervurderer folks kunnskap ved lettvint å fortelle at strømprisen er årsaken til misnøyen. Men energikrisen har mobilisert et kunnskapsløft for folk flest som få andre regjeringer har fått til tidligere. Og det er jo i seg selv bra.
Det er den nedlatende undervurderingen av folks innsikt som er blitt Arbeiderpartiets bane på meningsmålingene, og som gjør at dette blir siste jul i Parkveien for Jonas Gahr Støre.
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger
Lars West Johnsen: Skal Støre feire jul igjen som statsminister, bør han prate om alt annet enn dette (+)
Les også leder: Støre virker nærmest uberørt. Det er imponerende (+)
