Høsten 2023 la ekspertgruppen om barn i fattige familier fram sin rapport «En barndom for livet». Den foreslo flere tiltak for å øke inntektene til fattige familier.
Det mest omfattende forslaget var å heve barnetrygden til 31.535 kroner per år, eller 2.628 kroner per måned, en månedlig økning på noe under 900 kroner sammenliknet med dagens nivå.
De begrunnet økningen med at lave og ustabile inntekter gjør det vanskelig for foreldre å dekke grunnleggende utgifter og gi barna en god start på livet.
Lav inntekt kan skape stress og uforutsigbarhet i hjemmet. Prisveksten på strøm, mat og drivstoff de siste årene har gitt store økonomiske utfordringer for mange og særlig for familier med lave inntekter.

De må forsake felles aktiviteter som mange andre tar som en selvfølge; som kino og kafébesøk, en tur i svømmehallen, fritidsaktiviteter eller ferie.
Boligstandarden er ofte dårlig og setter grenser for sosialt samvær i hjemmet for foreldre og barn.
For å finansiere et så stort løft, argumenterte utvalget for å skattlegge barnetrygden og knytte den til grunnbeløpet i Folketrygden slik at den justeres i takt med prisstigningen.
Det står mye på spill for de enkelte barna, familiene og for samfunnet ved å la barn leve i fattigdom.
Vi støtter begge disse forslagene fra ekspertutvalget. Utover det som dekkes inn ved skattlegging, ble økningen anslått til 2,4 milliarder kroner. De samfunnsøkonomiske kostnadene av at barn marginaliseres og havner i langsiktig utenforskap fra arbeidslivet antas å tilsvare om lag 73 milliarder kroner årlig.
Det står mye på spill for de enkelte barna, familiene og for samfunnet ved å la barn leve i fattigdom.
I Norge lever over ti prosent av alle barn i familier med inntekter under EUs fattigdomsgrense (SSB, 2024). Det haster derfor med å løfte familier med lave inntekter økonomisk slik at barna kan få innfridd sin rett til en adekvat levestandard.
Barnekonvensjonens artikkel 27 slår fast at alle barn har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, mentale, åndelige, moralske og sosiale utvikling. Foreldrene eller omsorgspersonene har hovedansvaret for å innfri denne rettigheten, men hvis de ikke er i stand til det, skal staten hjelpe dem.
Barn har med andre ord krav på at foreldrene deres får nødvendige tiltak for å sikre dem en adekvat levestandard.
FNs barnekomité, FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og Den europeiske sosialrettskomiteen har kritisert Norge for ikke å innfri forpliktelsene i Barnekonvensjonens artikkel 27. De har pekt på lave satser for økonomisk sosialhjelp, svekkelse av barnetrygden over tid og dårlig bostandard (Oppedal, 2024).
Så hvorfor har ikke Ekspertutvalgets forslag om å heve barnetrygden fått større oppslutning i høstens debatter om statsbudsjettet?
Skattlegging av barnetrygden vil bidra til å finansiere et løft for de som trenger det mest.
Flere har pekt på verdien av universelle ytelser og hevdet at barnetrygden ikke lenger vil være universell hvis den skattlegges. Vi er enige i verdien av å beholde universelle ytelser. De er mindre stigmatiserende og enklere å administrere enn behovsprøvde.
Men stemmer det at barnetrygden ikke lenger er universell hvis den skattlegges?
Det vil fortsatt bare være ett kriterium for å motta barnetrygd, nemlig å ha barn under 18 år. Summen som familier vil beholde vil være ulik, avhengig av inntekt. Retten til barnetrygd vil fremdeles være universell, samtidig som skattlegging vil bidra til å finansiere dette løftet for de som trenger det mest.
Det hevdes også at økte inntekter til fattige familier vil svekke beveggrunnene til å søke arbeid. Det er vanskelig å finne forskning som peker i den retningen. Tvert imot er det høyest yrkesaktivitet i land med sjenerøse velferdsytelser (van der Wel & Halvorsen, 2015).
Det er uforsvarlig og unødvendig å konstruere en motsetning mellom arbeidslinja og barns rett til en tilstrekkelig levestandard.
Videre er det godt dokumentert at et stort antall mennesker som ønsker å komme inn på arbeidsmarkedet, holdes utenfor (Takle m. fl. 2023).
Blant annet ønsker mange med funksjonsnedsettelse seg inn på arbeidsmarkedet uten å få slippe til. Mange arbeidssøkere sirkulerer også inne i Nav-systemet på kurs og tiltak som ikke fører dem ut i arbeid.
Å realisere den lovfestede retten til arbeid er sentralt for å få flere mennesker inn i yrkeslivet. Samtidig må vi bedre den økonomiske situasjonen for dem som ikke er i stand til å arbeide – slik at både voksne og barn kan ha gode levekår og mulighet til å delta i samfunnet og i fritidsaktiviteter.
Ekspertgruppens forslag om å øke barnetrygden vil bety en stor forbedring for fattige familier.
Det er uforsvarlig og unødvendig å konstruere en motsetning mellom arbeidslinja og barns rett til en tilstrekkelig levestandard ved å la barnefamilier leve i fattigdom.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
Les også: Trekkes tusenvis hvert år: – Jeg er blitt gjeldsslave (+)