Mens vi klør oss i hodet over hvordan Amerika igjen kunne velge Trump, er det viktig å gjøre noen ting klart. USA har aldri vært et land hvor verdier som frihet, anstendighet og rettferdighet har stått spesielt høyt i kurs.
Slaveriet og det arvelige kastesystemet kan ikke avskrives som en fjern historisk skamplett. Det gjør at sosiale ulikheter og ufriheter er selve grunnmuren i det amerikanske kastesystemet.
I et kastesystem er din posisjon bestemt ved fødselen, ut fra foreldrenes status. Kastesystemer skiller seg fra klassesystemer ved at man kan endre sin klasse ved å endre sin sosioøkonomiske situasjon. Hvis du derimot er født på bunnen i et kastesystem er du og dine etterkommere dømt til å beholde denne posisjon gjennom generasjonene.
Slik var det for de som ble gjort til slaver, og som ble født, fikk barn og stort sett døde som slaver. «Hvit» europeisk frihet var motstykket til «svart» slaveri.
Men det amerikanske kastesystemet forsvant ikke med avskaffelsen av det arvelige slaveriet, det er fortsatt virkeligheten for det amerikanske slaveriets etterkommere.
På grunn av nylig innvandring, og deres etterkommere – som tidligere president Obama og visepresident Kamala Harris – er nå 20 % av de med afrikansk avstamming i USA, ikke etterkommere av det amerikanske slaveriet. Disse er overrepresentert på eliteuniversiteter, tjener bedre og blir fengslet mindre, men blir likevel med i statistikken over svarte amerikanere.
Medianformuen til en hvit husstand er 11,5 ganger medianformuen til svarte husstander.
Derfor er det vanskelig å få sikre tall på hvordan det amerikanske slaveriets etterkommere faktisk har det. Likevel kan vi ut av tallene over svarte amerikanere generelt lese et deprimerende bilde.
Siden etterkommerne av de amerikanske slavene fikk eiendomsrett i 1866, har de stort sett forblitt en formuesløs gruppe. Medianformuen til en hvit husstand er 11,5 ganger medianformuen til svarte husstander. Det er det samme som i 1968, fire år etter at segregasjonen ble avskaffet ved lov.
Skoler er fortsatt segregerte. Selv om amerikanske skoler formelt ble desegregert i 1954 så går 30 prosent av dagens hvite elever på veldig fattige skoler, mens 70 prosent av elevene er svarte. Dette betyr at det for svarte studenter er fem ganger så sannsynlig at de går på skoler som både er veldig fattige og segregerte.
Barn av svarte amerikanske kvinner med doktorgrader har større sjanse for å dø enn barn av hvite kvinner som ikke fullførte videregående.
Men problemet er ikke bare forskjell i utdanning. Hvite husholdninger der hovedforsørger har utdanning, har i snitt tre ganger så høy formue som svarte husholdninger med samme utdanningsnivå. Svarte familier med en hovedforsørger med høyere utdanning tjener mindre enn hvite familier med en hovedforsørger som ikke fullførte videregående (high school).
Videre; selv om det er sant at svarte amerikanere har høyere arbeidsledighet enn hvite amerikanere, har hvite familier med en arbeidsledig hovedforsørger større formue enn svarte familier hvor hovedforsørgeren har fulltidsjobb.
Det amerikanske slaveriets etterkommere dør i snitt fem år tidligere enn hvite mennesker. Svarte amerikanske mødre dør nesten tre ganger så ofte i forbindelse med svangerskapet (graviditet i tillegg til 42 dager etterpå) som hvite mødre, og svarte amerikanske spedbarn dør dobbelt så ofte som hvite spedbarn.
Dette gjelder også på tvers av samfunnslag: Barn av svarte amerikanske kvinner med doktorgrader har større sjanse for å dø enn barn av hvite kvinner som ikke fullførte videregående.
Det amerikanske slaveriets etterkommere har tre ganger så stor sjanse for å bli drept politiet, og blir arrestert dobbelt så ofte. Mens USA utgjør 5 % av verdensbefolkningen, så utgjør de 25 % av alle verdens innsatte.
Det amerikanske slaveriets etterkommere lever kortere, blir fengslet og drept oftere, mangler helsetjenester, tjener mindre, og har proporsjonalt mindre formue.
Det vil si at det enorme tallet arrestasjoner har betydning. Og av de innsatte i amerikanske fengsler er 37 % svarte amerikanere og bare 32 % av hvit «europeisk» avstamning. Det gjør at én av 14 svarte menn er fengslet, mot én av 106 hvite menn.
Vi ser tydelig at det amerikanske slaveriets etterkommere lever kortere, blir fengslet og drept oftere, mangler helsetjenester, tjener mindre, og har proporsjonalt mindre formue.
Alt dette er i betydelig grad forankret i den historiske arven fra å være etterkommerne av det amerikanske arvelige slaveriet, etterfulgt av håndhevingen av kastesegregasjonen.
Til tross for dette er hvit oppslutning om endring slående lav. Hele 80 prosent av hvite mennesker er imot å gi etterkommere av det amerikanske slaveriet noen form for oppreisning.
Det amerikanske fargebestemte kastesystemet er normen og til dags dato fortsatt det virkelige USA.
Dette til tross for at unnskyldninger og oppreisning er blitt gitt til andre grupper, som japanske amerikanere som ble internert under andre verdenskrig. Etterkommere etter det amerikanske slaveriet har ikke engang fått en seriøs unnskyldning.
Dette kan ikke forklares med unntakstilfeller av ulikhet og forskjellsbehandling, eller løses med antirasistiske holdningskampanjer. Det amerikanske fargebestemte kastesystemet er normen og til dags dato fortsatt det virkelige USA.
Vi kan spørre oss hva vi forventer av verdier fra et land som aksepterer og opprettholder et slikt system.
Les også: Niinistö om Donald Trump og Nato: – En risiko for Europa (+)
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
Les også kommentar: For å oppføre deg anstendig i dag, må du tenke som en helt
Les også: Valget ryster demokratiet i Romania (+)
Overlevde Hiroshima: – Det var som om sola falt ned fra himmelen
