For første gang i historien er et valg i et EU-land blitt annullert. Det skjedde nylig i Romania etter første omgang av presidentvalget. Dette åpenbart kontroversielle skrittet har fått overraskende lite oppmerksomhet. Det er rart.

Romania er et viktig land i EU, det sjette største. Ikke minst er Romania viktig for Nato, ettersom landet huser svært viktige baser. Demokratiets kår i Romania burde derfor angå også oss.
Bakgrunnen er denne: I slutten av november gikk rumenerne til urnene for å velge president. To kandidater som målingene ikke hadde levnet noen sjanse, seilte opp og gikk videre til andre valgomgang. Kandidatene fra de to partiene som pleier å styre Romania, havnet på tredje- og femteplass.
To dager før andre valgomgang skulle gå av stabelen, trådte forfatningsdomstolen inn og annullerte valget. Den ene vinnerkandidaten hadde brutt valgloven, og det hadde etterretningstjenestene funnet ut. Det dreide seg om den sterkt høyre-populistiske Calin Georgescu.
Georgescu kom så å si inn fra det store intet. Han var ukjent, og hadde ligget rundt fem prosent på meningsmålingene. Profilen hans har alle høyrepopulismens ingredienser: Litt sjokkutsagn, litt EU-motstand, litt konspirasjonsteori, litt New Age, litt vaksinemotstand og en solid dose motvilje mot å ofre noe for Ukraina. Georgescu fikk 23 prosent av stemmene.
I demokratier tukler man ikke med valgresultater. Tapende partier og kandidater må bite tennene sammen og gå videre.
Dette har vi sett flere steder i Europa mange ganger allerede: Ukjente kandidater seiler opp, og det gjør de nettopp fordi de er ukjente. Folk er lei av det politiske etablissementet, og vil ha noe som ser annerledes ut. Ofte dreier det seg da om høyrepopulister.
Det oppsiktsvekkende med presidentvalget i Romania, er at valgresultatet ble annullert. Det er temmelig dramatisk og uten presedens i et EU-land. I demokratier tukler man ikke med valgresultater. Tapende partier og kandidater må bite tennene sammen og gå videre.
Den sittende statsministeren, Marcel Ciolacu, må ha vært svært skuffet. Han var favoritt, men havnet på tredjeplass og kom ikke videre til andre valgomgang. Ciolacu har sine folk i grunnlovsdomstolen og fikk dem til å beordre ny opptelling av stemmene.
Selv hadde han nemlig havnet 0,02 prosent bak den kandidaten som fikk nest flest stemmer, og hadde nok et lønnlig håp om at en ny opptelling ville gi ham plass i andre valgomgang. Dessverre for ham ga ikke den andre opptellingen noe nytt resultat.
Hvor store velgermasser kan utenlandsk påvirkning og sosiale medier flytte hvis det ikke er grobunn for det?
Det neste som skjedde, var at rumensk etterretning kom inn i bildet. Også til etterretningen har den sittende statsministeren tette bånd. De kom fram til at Calin Georgescu brukte TikTok på en måte som ikke var i henhold til valgloven. Og at dette kunne minne om påvirkningsoperasjoner man hadde sett i andre land. Alle tenkte da på russiske påvirkningsoperasjoner i Moldova og Ukraina.

Blir det litt enkelt å forklare valgskred med en sosial medie-app og skjult utenlandsk innblanding? Hvor store velgermasser kan sånt flytte hvis det ikke er grobunn for det? Eller med andre ord; at noe er grundig galt i det samfunnet velgerne lever i.
Her står vi overfor en trend: Sekurokratiets framvekst, det at grunnleggende politiske utfordringer blir definert først og fremst som et sikkerhetsproblem, og at trusselen kommer utenfra.
Sant og visst gjør sikkerhetstjenesten i demokratiske land en svært viktig jobb med å påvise og hindre fiendtlige, anti-demokratiske påvirkningsoperasjoner.
Det er for eksempel påvist at aktører med opphav i Russland sprer desinformasjon på sosiale medier som fyrer opp under anti-vaksine, fremmedfiendtlighet og alskens andre konspirasjonsteorier. Desinformasjonen er til hjelp for høyrepopulistiske, illiberalt konservative og nasjonalkonservative krefter.
Folk flest i Romania har mistro til det politiske systemet, og det med god grunn.
Og her er jeg ved poenget: Er det så lurt å eksternalisere og duppedittifisere problemet, altså først og fremst å mene at det kommer utenfra eller fra en sosial medie-app?
Det antok jo nesten komiske former når man mente at Brexit, Trump, le Pen og Meloni nesten primært skyldtes Russland.
Jeg vil lufte hypotesen om at sånne valgresultater er et symptom på feil og mangler ved disse samfunnene selv. Feil og mangler som eksterne, fiendtlige aktører kan spille på. Men som de ikke er opphav til.
I Kreml koser man seg. Annulleringen av valget gir de russiske propagandistene et kort på hånda.
Folk flest i Romania har mistro til det politiske systemet, og det med god grunn. Korrupsjon og vennetjenester preger det politiske livet. I dette systemet har statsministerens nå benyttet seg av sine tette forbindelser til forfatningsdomstolen og etterretningen for å annullere et valg han tapte.
Resultatet er at Georgescu og den rumenske floraen av høyrepopulistiske personligheter, grupper og partier får vann på mølla.
Også den mest pro-europeiske fløyen i Romania er rasende. Deres kandidat, Elena Lasconi, skulle overraskende nok ha møtt Georgescu i andre valgomgang.
I Kreml koser man seg. For det første kan valgresultatet tyde på at selv i det tradisjonelt så anti-russiske Romania er mange velgere lei av å støtte Ukraina.
Georgescu spiller aktivt på folks angst for at krigen skal spre seg til Romania og uviljen mot å bruke penger på ukrainerne.
For det andre gir valgannulleringen de russiske propagandistene et kort på hånda. Vladimir Putin fikk spørsmål av en journalist om valgannulleringen. Humrende svarte han: «De var vel ikke fornøyde med resultatet, da».
Selv sørger han jo for valg han er fornøyd med.
Georgescu på sin side kaller EU «et mislykket prosjekt», anser Putin som patriot og Zelenskyj som skadelig for Ukraina. Rumenerne er tradisjonelt like anti-Moskva som polakkene, men Georgescu spiller aktivt på folks angst for at krigen skal spre seg til Romania og uviljen mot å bruke penger på ukrainerne.
Nato har viktige baser i Romania, og én av dem skal bygges ut til å bli Europas største. Det er Georgescu imot. Ikke så rart at en svært så offisiell, russisk Romania-ekspert kalte Georgescu en «ortodoks-kristen patriot», altså at Georgescu og Putin har noe til felles.
Det ville være uheldig om Georgescu vant valget. Men spørsmålet er om ikke tiltakene for å hindre ham i å nå dette målet, har gjort EU- og Nato-landet likere Putin enn vi liker å tenke på.
Les også: Niinistö om Donald Trump og Nato: – En risiko for Europa (+)
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
Les også kommentar: For å oppføre deg anstendig i dag, må du tenke som en helt
Les også kommentar: Det handler ikke om sjukelønn. Det handler om framtida
Les også: Overlevde Hiroshima: – Det var som om sola falt ned fra himmelen