Etter å ha jobbet som jordmor og med kvinnehelse i flere år, har jeg, Kristin Halleland, lagt merke til at pasienter forteller historier med flere likhetstrekk.
Det handler om hvordan kvinner blir møtt i helsevesenet, behandlingen de får og hva de selv tror er normalt.
Sammen med helsefagarbeider Rakel Callanta, begynte vi å undersøke hvilke helseproblemer kvinner ofte gikk med, og hvilke behandlingstilbud som var tilgjengelig. Vi har snakket med x-antall kvinner.
Som helsepersonell og kvinne er det provoserende å høre deres historier.
Fellestrekkene var problemer som urin-, luft-, avføringsinkontinens. Ryggprolaps, uspesifiserte smerter i nakke, rygg og bekken.
Svangerskaps-/fødselsrelaterte problemer som bekkenløsning, splittede magemuskler, eller problemer med rifter i bekken-/ analmuskulatur. Samt vaginisme, endometriosesmerter og fremfall av livmor/ nedre organer.
Dette er kjente problemer som kvinner går rundt med i stillhet.
Forskning viser at slike problemer kan ha stor negativ påvirkning på kvinners fysiske og psykiske helse, som igjen går utover deres livskvalitet.
Norske studier viser også at forebyggende trening kan være med å redusere flere av disse problemene.
Det sjokkerende er at det ikke finnes et allment tilbud for forebyggende trening i hele Norden.
Vi fant mange forebyggende og behandlende tilbud. Men dette var kun private ordninger, og er derfor ikke tilgjengelige for alle.
Det sjokkerende er at det ikke finnes et allment tilbud av forebyggende trening for underlivsplager i hele Norden!
Vi kvinner går ofte lenge med et vedvarende problem før vi kontakter faglig hjelp. Flere formidler at de blir møtt med svar som «at det er et resultat etter graviditet», selv om problemet var der før graviditeten.
Det virker som et enkelt svar å komme med, og et svar vi opplever kvinner godtar. Vi kvinner godtar mye rart. Nesten hva som helst, virker det som.
Jeg har hørt om kvinner som må sjonglere kroniske smerter, familie og jobb. For å klare hverdagen blir de satt på sterke smertestillende for å mestre dagligdagse oppgaver.
Dette har for enkelte resultert i innleggelse for avrusning. Det blir da tilføyd et nytt problem. Sikkert i beste mening, men etter vår mening, av lite kunnskap.
Mange kvinner tror det er normalt å tisse på seg. Spesielt etter de har født barn. De opplever redusert livskvalitet, fordi de må gå med bleie.
Det søkes på internett, kjøpes apparater og vitaminer, og vi sluker «gode råd» fra «eksperter».
Vi hører kvinner forteller de må operere magemuskler etter fødsel, grunnet plager fra splittede magemuskler.
Som jordmor vet jeg at splittede magemuskler er normalt, fordi kjerne- og bekkenmuskulatur blir tøyd under graviditet og fødsel.
Med riktig trening og veiledning viser forskning at musklene samler seg igjen.
Etter stor påvirkning fra media erfarer vi at kvinner ser dette som unaturlig, og går til legen og blir henvist til operasjon.
Disse operasjonene blir ikke prioritert i spesialisthelsetjenesten. Resultatet er at de som har råd til dette går til private klinikker for en operasjon.
Mange erfarer samtidig at de ikke får bedre livskvalitet etter operasjonen, og at smerter og problemer vedvarer.
Andre formidler store utfordringer med fremfall av livmor. De venter på behandling, men blir nedprioritert. Ventelistene er lange og i mellomtiden går problemene ut over deres selvfølelse, sexliv, samliv, jobb og det sosiale.
Dette problemet er altoppslukende når det kommer til helse og livskvalitet. Flere blir henvist til operasjon, og noen får et pessar for å holde livmoren oppe.
Igjen får mange høre at dette «bare» er et resultat av å ha født barn.
Hva er årsaken til at helsepersonell svarer slik til kvinner? Hadde en mann godtatt at testikkelen hans hang ut av tissen? Eller verre er, at tissen plutselig går innover, i stedet for utover?
Kvinner er ofte kreative når det kommer til egenbehandling. Vi er villige til å prøve alt i vår makt for å få bukt med våre problemer.
Det søkes på internett, kjøpes apparater og vitaminer, og vi sluker «gode råd» fra «eksperter». Kvinner bruker mye penger på hokus pokus.
For å sette det på spissen, så putter vi heller en pottit oppi dåsa enn å kontakte fastlegen.
Det siste jeg vil ta med er et lite sitat jeg hørte under en samtale med flere kvinner. Det en god beskrivelse som alle kan ta til ettertanke, og som mange kvinner som har født gjerne kjenner seg igjen i:
«Min mann kom hjem her etter han hadde sterilisert seg. Han fikk beskjed om å ta det veldig med ro, og ikke løfte vekter eller anstrenge seg på en stund. Jeg ble så irritert, for der satt jeg med ungen og hadde nettopp født barn. Reaksjonen min var; slappe av fordi du har sterilisert deg? Hva med meg som nettopp har revna hele fitta?».
Les også: Bøker er best i gave: Her er årets harde julegavetips
Les også: Bunaden kommer på eksklusiv verne-liste (+)
