I forrige uke ble det klart at Bernkonvensjonen åpner sak mot Norge for vår ulveforvaltning. Avgjørelsen ble tatt på konvensjonens medlemsmøte i Strasbourg og var enstemmig.
Det skjedde som følge av klager rettet til Bernkonvensjonen av NOAH, bevaringsbiolog Stefanie Reinhardt, Margareth Konst og undertegnede.
Uavhengig av hverandre – men med den samme bekymring over den regelmessige lisensjakten på den kritisk truede ulven i Norge – henvendte vi oss i 2022 til Bernkonvensjonens sekretariat, som ba oss samordne klagene.
Det gjorde vi, og i forbindelse med klagesaken har det vært en korrespondanse hvor vi, i en prosess ledet av NOAH, har oppdatert Bernkonvensjonen på norsk lisensfelling av ulv, og hvor den norske regjeringen har fått gi sine tilsvar.
Bernkonvensjonen rettet svært krass kritikk mot Norge i flere brev: For en svært begrenset ulvesone som utgjør fem prosent av arealet i Norge, for den aggressive jakten på en kritisk truet art og for mangelen på alternative tiltak. Konvensjonen anbefalte Norge å fremme forståelsen av ulvens viktige rolle i økosystemet og dens betydning for biologisk mangfold.
Til tross for disse svært kritiske uttalelsene og de sterke oppfordringene om å endre kurs, har regjeringen gjort alt annet.
For eksempel har rovviltnemndene denne høsten vedtatt å skyte 27 ulver utenfor ulvesonen og 12 innenfor, blant annet skal alle ulvene i flokken i Boksjøreviret skytes. Og dette av et totalt antall på drøyt 80 ulver, hvorav halvparten holder til på norsk side av grensen.
Dette er en svært aggressiv og respektløs holdning overfor Bernkonvensjonen, som følgelig reagerte med vedtak i Strasbourg mellom 2. og 6. desember.
The Standing Committee, organet i Bernkonvensjonen med ansvar for å overvåke implementeringen av konvensjonen, uttrykte sterk bekymring over det ekstremt lave bestandsmålet i Norge til tross for den sårbare tilstanden til den skandinaviske ulven – som er kritisk truet i Norge og rødlistet på grunn av det lave antallet ulver og innavl.
Komiteen understreket at det å anse dødelige forebyggende tiltak som en norm – altså dreping av ulv – på grunn av «offentlige interesser av vesentlig betydning» når alternative metoder ikke er forsøkt, er brudd på artikkel 9 i konvensjonen uavhengig av artens beskyttelsesstatus. Særlig hvis det praktiseres innenfor en ulveforvaltningssone som er så liten som fem prosent av det nasjonale territoriet, der arten skal være prioritert.
Resultatet av prosessen burde være klart for regjeringen: Lisensfellingen som er vedtatt innenfor og utenfor ulvesonen i vinter må kanselleres.
Komiteen ber Norge om ikke å drepe hele ulveflokker og revirmarkerende par i ulvesonen for å la bestanden få bygge seg opp til en mer tilfredsstillende bevaringsstatus og sikre arten overlevelse på sikt, så vel som å ivareta dens positive påvirkning på økosystemet.
Komiteen inviterer den norske regjeringen til å prioritere utprøvde, dokumenterte ikke-dødelige metoder for skadereduksjon og konfliktdemping, og å trappe opp tiltak for å fremme langvarig sameksistens mellom ulv og mennesker basert på tilgjengelig kunnskap om beste praksis.
Dette ville kunne bidra til målene som er vedtatt i Kunming-Montreal Biomangfoldsrammeverket – vedtatt av Konvensjonen for biologisk mangfold i 2022, hvor Norge også er medlem – og visjonen og den strategiske planen for Bernkonvensjonen frem mot 2030.
I lys av alt som Bernkonvensjonen er blitt oppmerksom på gjennom denne klageprosessen, hevet den statusen på klagen til en åpen sak – der både klagerne og regjeringen må sende sine fremdriftsrapporter til konvensjonen våren 2025.
Senterpartiet har ikke forstått premissene hverken for at en art er sterkt beskyttet eller beskyttet.
Resultatet av denne prosessen burde være klart for regjeringen: Lisensfellingen som er vedtatt innenfor og utenfor ulvesonen i vinter må kanselleres.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og landbruksminister Geir Pollestad var raskt ute med å feire da Bernkonvensjonen med to tredels flertall avgjorde at beskyttelsen av ulv i Europa skulle reduseres, og så det som et fritt frem for en nullvisjon.
Dette viser igjen at Senterpartiet ikke har forstått premissene hverken for at en art er sterkt beskyttet eller beskyttet.
I samme møte i Bernkonvensjonen hvor det ble åpnet sak mot Norge, minner Bernkonvensjonen sine medlemsland om at til tross for denne endringen i ulvens beskyttelsesstatus gjelder fortsatt Bernkonvensjonens regler; spesielt artiklene 1, 2,7 og 9.
Bernkonvensjonen er ikke en selskapsklubb man melder seg inn i for å være i det gode selskap av land som beskytter naturen, biomangfold og ville dyr.
Disse stadfester Bernkonvensjonens mål om å beskytte truede arter og deres leveområder. De slår fast medlemslandenes forpliktelser, særlig ansvaret for sitt lands truede arter og forpliktelsene til å hindre jakt og utryddelse. Artikkel 9, som Norge altså har brutt, handler om unntak fra beskyttelse.
Norge har i en årrekke misbrukt artikkel 9, der det fremgår at alternativer til dreping må være forsøkt før dyr tas ut. Norge har heller arrangert lisensjakt for å holde ulven på et kritisk truet nivå, noe altså Bernkonvensjonen mener bryter med konvensjonen.
Konvensjonen bekrefter at ulvebestanden må holdes på eller bringes til et nivå som er i overensstemmelse med økologiske og vitenskapelige krav, slik de fremgår i artikkel 2.
Vedtaket kan ikke oversees av Norge eller tas til inntekt for en forsterket eller fortsatt utryddelsespolitikk.
Ulvebestandene skal ikke settes i fare og tiltak som settes i verk skal inneholde midlertidige eller lokale forbud mot utnytting for å gjenoppbygge tilfredsstillende bestander. Unntak er kun mulig under spesielle omstendigheter, slik det kommer frem av artikkel 9.
Av dette er det også klart at heller ikke dette vedtaket kan oversees av Norge eller tas til inntekt for en forsterket eller fortsatt utryddelsespolitikk.
Bernkonvensjonen er ikke en selskapsklubb man melder seg inn i for å være i det gode selskap av land som beskytter naturen, biomangfold og ville dyr – eller for å fremstå som om man er opptatt av å beskytte naturen i naturkrisens tid. Medlemskap medfører forpliktelser.
Norge har i mange år brutt med sitt spesielle ansvar for de store rovdyrene – ulven inkludert. Vi klagerne skal, slik regjeringen er pålagt å gjøre, sende rapport til Bernkonvensjonen om utviklingen av norsk ulveforvaltning.
Jeg håper at vi kan rapportere at ulven i Norge faktisk er fredet, i stedet for å melde om fortsatte brudd på Norges forpliktelser – både overfor Bernkonvensjonen og en levedyktig natur.
Les også: Regjeringen får kritikk for redningsplan for naturen – har ignorert råd fra fagfolk (+)
Les også: LOs brudd med NHO kan bli langvarig
Les også: Like bra at Jesus ikke var med i luciafeiringen i barnehagen
Les også: Turistskatten kan styrke norsk reiseliv (+)
