Å kutte fritidsklubbene for å spare penger kan virke som en enkel løsning, men ungdommen har ikke tid til å vente på at politikerne skal innse hva vi mister.
Når klubbene stenges, sparer vi kanskje på kort sikt, men den virkelige regningen kommer i form av ungdom som faller utenfor, og økte sosiale problemer.
Hvordan havnet vi i en situasjon der fritidsklubber – trygge møteplasser for ungdom – stenges over hele landet?
Ingen politikere sier at de ønsker å legge dem ned. Likevel skjer det. Stille, nesten ubemerket, uten protester fra de som har makt til å endre situasjonen.
Resultatet? Et enormt tap for ungdommen og samfunnet som helhet.
Når budsjettene strammes inn, er det de ikke-lovpålagte tilbudene som først står for fall – og fritidsklubbene er alltid blant de første som ofres.
Dette handler ikke om tilfeldige kutt, men om konsekvensene av en presset kommuneøkonomi som systematisk rammer store deler av landet samtidig. Når budsjettene strammes inn, er det de ikke-lovpålagte tilbudene som først står for fall – og fritidsklubbene er alltid blant de første som ofres.
Samtidig står nasjonale politikere på sidelinjen og ser på at kommunene blør i hjel, som om dette ikke er deres ansvar.
Det er på høy tid at vi stiller spørsmålet: Hvorfor tillater vi dette?
I bydel Søndre Nordstrand i Oslo har nedleggelsene av klubbene «Låven» og «BUSH» skapt nasjonal oppmerksomhet. Ungdommene og ansatte har selv tatt opp kampen for å bevare klubbene, og deres engasjement er blitt lagt merke til.
Bak hver nedlagt klubb er det ungdommer som mister sitt andre hjem.
Men Søndre Nordstrand er bare én brikke i et større bilde. Over hele landet forsvinner klubbene – én etter én. En ny kartlegging Ungdom og Fritid har gjort viser at nesten 40 prosent av fritidsklubbene står i fare for å få kutt eller legges ned i årets budsjettprosesser.
Dette er ikke bare tall. Bak hver nedlagt klubb er det ungdommer som mister sitt andre hjem. Samtidig mister samfunnet et av sine mest effektive verktøy for forebygging og viktige arenaer for mestring.
En fersk studie fra England viser hva som står på spill. Etter klubbnedleggelser mellom 2010 og 2019 i London økte kriminaliteten blant ungdom med 14 %, mens eksamensresultatene falt – særlig for ungdom fra lavinntektsfamilier.
For hver krone spart på kutt i fritidsklubbene, pådro samfunnet seg tre kroner i økte kostnader knyttet til kriminalitet og tapte utdanningsmuligheter.
Dette er erfaringer Norge risikerer å dele dersom vi ikke endrer noe nå.
Trygge møteplasser for unge er et offentlig ansvar, og kan ikke være avhengig av velviljen til private stiftelser.
Fritidsklubber er ikke bare boller og brus. Det er et nødvendig tiltak for å gi ungdom et sted å være, utvikle seg og føle tilhørighet. Likevel ser vi en trend hvor private initiativ må tre inn der det offentlige svikter. Gjensidigestiftelsen bevilget nylig 270 millioner kroner til prosjekter på fritidsklubbene de neste fem årene.
Dette er en viktig ekstra investering i ungdommen, men det er ikke nok. Trygge møteplasser for unge er et offentlig ansvar, og kan ikke være avhengig av velviljen til private stiftelser.
Paradokset er tydelig: Når offentlig finansiering kuttes så drastisk som det nå gjøres, undergraves private satsinger – og de 270 millionene blir plutselig ikke så mye verdt.
Dette undergraver ikke bare fritidsklubbenes fremtid, men også den tilliten som barn og ungdom har til systemet som skal støtte dem.
Som samfunn må vi ta et valg: Ønsker vi å prioritere de unge, eller vil vi fortsette å kutte i de tilbudene som gir dem en trygg start i livet?
Barne- og familieminister Kjersti Toppe har uttalt at regjeringen vurderer å lovfeste fritidsklubber. Men ord alene er ikke nok. For hver uke som går, mister ungdom flere tilbud. Når en klubb stenger dørene, er det for sent.
Regjeringen har hatt en utredning om fritidsklubber på bordet siden november 2023. Hvorfor har det ikke skjedd noe? Hva venter vi på? Ungdom fortjener mer enn tomme ord – de fortjener handling.
Fritidsklubber er ikke bare et sted for ungdom å henge. De er en investering i trygghet, fellesskap og forebygging. Å la dem forsvinne er ikke bare kortsiktig, det er uansvarlig.
Som samfunn må vi ta et valg: Ønsker vi å prioritere de unge, eller vil vi fortsette å kutte i de tilbudene som gir dem en trygg start i livet? Fritidsklubbene trenger lovfesting og stabil finansiering – nå.
Er vi virkelig villige til å gamble med hva som kan skje i et samfunn uten fritidsklubber?
Valget er enkelt: Enten investerer vi i ungdommene nå, eller så betaler vi prisen senere.
- Innlegget er også underskrevet av nærmere 50 velkjente enkeltpersoner og organisasjoner i norsk kultur- og samfunnsliv.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)
Les også: Like bra at Jesus ikke var med i luciafeiringen i barnehagen
Les også: Integreringen har feilet. Har vi vært for unnvikende?
