Hvorfor har barna bobledresser med fedrenes hvite skjorter over på 13. desember? Det ser absurd ut. Fashion faux pas? Nei! Luciafeiring.
Når du som utlending stiller spørsmålet om hvor Lucia-tradisjonen kommer fra, kan de aller fleste nordmenn ikke svare. Det ser heller ikke ut til å være så relevant.
Jeg er fascinert av denne feiringen, så jeg måtte finne svaret selv. Veien fra en katolsk jomfru fra Sør-Italia til at alle må løpe til Nille eller Europris på kvelden 12. desember for å få tak i de siste stearinlyskopiene, er ikke så lang likevel.
Like greit at det ikke er ekte stearinlys. Jeg har lest at Lucia skulle ha blitt forsøkt brent på bål, men at ilden ikke rørte henne.
Det gjelder ikke barnehår dessverre – i alle fall ikke mitt søskenbarn sitt lange, flotte hår. Hilsen en som hadde litt for mye gøy med å leke med lysene i en altfor lang gudstjeneste som seksåring.
Det viktigste spørsmålet om den hellige Lucia som det nå gjenstår å finne svaret på, er om hun brukte glitter rundt livet? Hadde de glitter i Italia på 200-tallet?
Min største utfordring med luciafeiringen er sangen, som blir i hodet i månedsvis.
Luciatoget gjør alltid inntrykk på meg. Vi ser på toget i barnehagen som barna mine går i, og jeg har forstått at rollen som luciabruden er en big deal. Djevelen er til stede. OK; gjennom gule boller i form av en katt.
Tradisjonen sier også at Jesus, i skikkelse av et barn, delte ut boller til alle snille barn. Her var det mye info. For min del var det like bra at Jesus ikke var med i barnehagetoget, det hadde vært mye greier. Jeg må videre på jobb denne dagen også.
Om ikke Jesus er der, er alle andre foreldre til stede. Man blir som regel stående ved siden av foreldre man ikke husker hva heter, bare «mammaen til Alva». Samtalen stopper opp.
Man prøver seg febrilsk på noe som skal være humor, men mammaen til Alva ser bare rart på deg. Eventuelt er du mammaen til Alva som lurer på hva som er galt med mammaen til Thea.
Personlig prøver jeg desperat å skylde på at jeg blir rørt til tårer foran luciatoget, også når jeg ikke aner hvem de barna er.
Det er flaut. Men jeg elsker stemningen.
Min største utfordring med luciafeiringen er allikevel sangen, som blir i hodet i månedsvis. Italienere er alltid vært gode på musikk, og komponisten Teodoro Cottreau har laget en ordenlig hit, er han klar over det? Grazie, Teo.
Det mest frustrerende er å være stuck med en sang du ikke kan teksten på, og å høre deg selv synge «i våre mørke hus, kylling og druer» for resten av desember.
Akkurat som min treåring, som synger «urettferdig over landet» i hele mai.
- PS: Lucia starter pack: LED-lys, hvit kjole, glitter, lussekatter og ørepropper til mamma.
Les også: Bøker er best i gave: Her er årets harde julegavetips
Les også: Herborg Kråkevik: – Så skjedde det som ikke skulle skje; jeg ble stormforelsket (+)
Les også: Bunaden kommer på eksklusiv verne-liste (+)
Les også: Anmeldelse: «Black Doves»: Blodig morsom nedtelling til jul (+)
Les også: Trekkes tusenvis hvert år: – Jeg er blitt gjeldsslave (+)
