Grunnen til at MDG og andre partier har argumentert for sterkt økt støtte til Ukraina, er at ukrainerne får så lite støtte at de kanskje taper. De risikerer å få enda mindre ganske snart.
Ukrainerne blir drevet tilbake på fronten, det regner bomber og raketter over hele landet, som går en uhyggelig vinter i møte. Donald Trump overtar USA og flere europeiske land får mer russiskvennlige regimer.
Vi har det ene beinet i en krig.
Dette er ingen vanlig situasjon, og Norge er ikke noe vanlig land. Alle synes å være enige om at en russisk seier i Ukraina vil være en moralsk, sikkerhetspolitisk og kanskje økonomisk katastrofe – også for oss selv.
Les også: Disse sykdommene dominerer nå
Vi har det ene beinet i en krig. Krig er meningsløst dyrt, men vi må besvare disse spørsmålene: Hvis andre faller fra, skal vi gi opp eller stille opp? Vil vi risikere at Putin vinner fordi vi ikke støttet Ukraina så mye som vi egentlig kunne?
Akkurat Norge har eksepsjonelle økonomiske muligheter til å bidra økonomisk. MDG og flere partier mener at vi må tenke langt forbi tradisjonelle politiske og økonomiske skranker.
Ukraina trenger garantier om all mulig støtte. Og Norge kan gi disse pengene uten at det koster norske borgere fem øre.
MDG har argumentert for 80 milliarder i årlig støtte av to grunner: Ukraina trenger garantier om all mulig støtte. Og Norge kan gi disse pengene uten at det koster norske borgere fem øre, og så å si uten at det påvirker Oljefondet.
I det såkalte handlingsrommet innenfor handlingsregelen lar regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 hele 90 milliarder stå ubrukt. I en normal situasjon skal disse pengene tilbake til Oljefondet.
Og dette er saken: Er det virkelig viktigere å sende dette overskuddet på avkastning tilbake til Oljefondet, enn å stille det til disposisjon for ukrainernes eksistensielle kamp?
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
MDG mener det er bedre for Norges trygghet og framtid å investere disse pengene i at Ukraina blir en fri, demokratisk europeisk nasjon, enn det er å re-investere dem i det globale aksjemarkedet.
Dette gir Dagsavisens leder (27. november) «en emmen smak i munnen»; «at støtte til Ukrainas – og det europeiske demokratiets – eksistensielle krig mot Vladimir Putins autoritære Russland reduseres til partipolitikk i Norge».
Er det virkelig viktigere å sende dette overskuddet tilbake til Oljefondet, enn å stille det til disposisjon for ukrainernes kamp?
For min del får jeg kuldegysninger av at Dagsavisen i en så ekstremt alvorlig situasjon ikke orker mer enn snusfornuftig vanetenking til forsvar for en regjering som har beveget seg for langsomt.
For få måneder siden sto regjeringen klippefast på at 75 milliarder over fem år var riktig Ukraina-støtte. I september mente regjeringen at 135 milliarder over sju år var passe.
Men samme dag som Dagsavisens gretne leder ble publisert, samlet hele Stortinget seg om å løfte Ukraina-støtten til 35 milliarder i 2025. Det er også temmelig opplagt at støtten må økes ytterligere i årene framover.
Regjeringen fortjener anerkjennelse for å bidra til økt Ukraina-støtte. Så må Dagsavisen gjerne mene at regjeringens skiftende syn på Ukraina-støtte til enhver tid er riktig.
Men det er uansett et faktum at det er opposisjonens «partipolitiske» argumentasjon, som Dagsavisen synes smaker så ille, som er drivkraften bak at Norge nå vil yte mer støtte til ukrainernes forsvarskamp.
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
Les også: Trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
