Debatt

Kanskje det hadde vært en idé å ta Giske inn i varmen?

Med utsikter til det styggeste tapet i et stortingsvalg noensinne, er det på høy tid å sette søkelys på solid politisk håndverk.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Etter siste ukes valg i Arbeiderpartiet, har beskyldninger om valgfusk og «fake news» kommet i reneste MAGA-form. Flere fornekter en fredelig maktovertakelse i Trøndelag, og mange over hele landet melder seg ut i protest.

Har du hørt lignende historie før?

For de som skulle misforstå denne analogien, er det Jonas Gahr Støre og ledelsens folk som er hovedpersonene i denne historien og ikke Trond Giske.

Giskes metoo-sak i 2017 var svært kritisk. Men den saken har neppe hatt noen innvirkning på oppslutningen de siste årene.

Det var Støre som for ti år siden skulle «Make Arbeiderpartiet Great Again» etter valget i 2013. Ved valget den gangen fikk Jens Stoltenberg og Ap en oppslutning på hele 30,8 prosent og var landets største parti, men Arbeiderpartiet måtte likevel overlate roret til Jern-Erna (Høyre fikk 26,8 prosent).

Etter at Støre ble Ap-leder i 2014, fikk partiet først god framgang. Arbeiderpartiet lå stabilt mellom 30 og 35 prosent, med solid støtte frem mot stortingsvalget i 2017.

Men Arbeiderpartiet fikk 27,4 prosent av stemmene og tapte valget igjen.

John Ivar Liverød, Sandefjord.

Støtten sank gradvis mellom 2018 og 2021, ofte lå den rundt 25 prosent, med enkelte oppsving. Før stortingsvalget i 2021 lå Arbeiderpartiet på omtrent 24–25 prosent i meningsmålinger. Valget endte med 26,3 prosent, og partiet greide å stable sammen en mindretallsregjering.

I kjølvannet av regjeringsdeltakelsen og økt konkurranse fra andre partier, har Arbeiderpartiet bare sett lavere tall. I mange meningsmålinger etter valget i 2021, har oppslutningen vært under 20 prosent, på enkelte målinger så lavt som 15 prosent. Under halvparten av valgresultatet i 2013.

Fra 2017 har skandalene ridd partiet som en mare. Støres egne problemer med svart arbeid og idiotiske investeringer i velferdsselskaper, har framstått som barneskirenn i forhold til sakene som har rullet og gått.

Giskes metoo-sak i 2017 var svært kritisk og endte med avskilting av nestlederen for snart sju år siden. Men den saken har neppe hatt noen innvirkning på oppslutningen de siste årene.

Trond Giske har med Nidaros klart å skape entusiasme og stor medlemsvekst med solide sosialdemokratiske verdier og kamp for fellesskapsløsninger.

Samtidig som Giske har kjempet for å gjøre opp for seg, og vervet medlemmer til partiet på en fabelaktig måte, har hans motstandere kjempet en innbitt kamp for å sette kjepper i hjulene for jobben han har gjort.

I de siste årene har ledende partifeller jukset med aksjer, reiseregninger, stortingshybler, habilitet og masteroppgaver over en lav sko og har vært tvunget til å trekke seg.

Evnen MAGA-ledelsen har til å gi tilgivelse er med andre ord like dårlig som den er til å skape entusiasme for egen politikk. Det siste i motsetning til Trump som leder MAGA «over there».

Trond Giske har med lokallaget Nidaros klart å skape entusiasme og stor medlemsvekst med solide sosialdemokratiske verdier og kamp for fellesskapsløsninger.

I noen saker, spesielt i energipolitikken, har partilaget kjempet mot markedsliberalismen som råder, men ellers er det meste på linje med ledelsen i partiet.

Spørsmålet er om det er motstemmen i energipolitikken eller om det er den gamle saken som gjør Giske så uspiselig for ledelsen i partiet.

Én ting er sikkert: Hovedpersonene på begge sider uttaler seg vagt, om i det hele tatt, om forholdet. Giske-saken holdes i live av AUF, noen perifere stråmenn for Ap-ledelsen og kommentariatet i mediene.

Det er uforståelig at Arbeiderpartiet ikke har gjort annet enn å stikke kjepper i hjulene for sin desidert beste organisasjonsbygger.

I forbindelse med helgens nominasjonsvalg har det florert med beskyldninger fra ledelsesvennlige i Trøndelag. At prosessen har vært vanskelig er lett å forstå, men at taperne tar valgresultatet på nivå med Donald Trump, er helt uforståelig og forkastelig.

Etter de evinnelige endringene av spilleregler fra sentral ledelse og lokalt de senere årene, er det bare Giske som ville hatt grunn til å være forbannet hvis han hadde tapt.

Det er helt uforståelig at partiet ikke har gjort annet enn å stikke kjepper i hjulene for partiets desidert beste organisasjonsbygger. Kanskje det hadde vært en idé å ta Giske inn i varmen for å lære litt.

Med utsikter til det styggeste tapet i et stortingsvalg noensinne, er det på høy tid å sette søkelys på solid politisk håndverk og begrave MAGA-bevegelsen i partiet for godt.

Les også kommentar: Arbeiderpartiet, avdeling Trond Giske

Les også kommentar: Det må skje nå, Arbeiderpartiet

Les også kommentar: Når seieren blir en selvfølge (+)

Les også debatt: Hvem vi være en liten lort?

Mer fra: Debatt