Har du søkt jobb i det siste? Fikk du svar på om du er aktuell eller ikke i løpet av mistenkelig kort tid, er det et tegn på at KI-verktøy har sortert bunken. Mange oppgaver som før ble utført av ledere, gjøres nå av datasystemer.
At sjefen er en app kjenner vi best fra de såkalte plattformselskapene. Uber og Amazon, Bolt og andre baserer seg på at oppdrag gis og styres fra en app.
Kunstig intelligens innføres nå i norsk arbeidsliv i høyt tempo.
Det rapporteres om at KI-styrt ledelse skaper høyere arbeidspress, mindre arbeidsglede og mindre frihet for arbeidstakerne.
Foundation for European Progressive Studies (FEPS) har nylig gjennomført en spørreundersøkelse blant fagorganiserte om bruk av kunstig intelligens hos arbeidsledere i Danmark, Sverige, Norge og Finland. Jeg har hatt ansvar for den norske delen av undersøkelsen.
Vi ser av undersøkelsen at bruken av algoritmestyrt ledelse er vel etablert i hele Norden. Om lag sju av ti rapporterer at de tror eller er sikre på at minst én form for algoritmestyrt ledelse benyttes på dere arbeidsplass.
Det kan for eksempel dreie seg om tildeling av oppgaver, overvåking av arbeid som gjøres, eller kontroll med resultatene.
Dette er ofte nyttige og gode verktøy, men som også kan ha negative konsekvenser for arbeidsforholdet. I undersøkelsen rapporteres det om at algoritmestyrt ledelse skaper høyere arbeidspress, mindre arbeidsglede og mindre frihet for arbeidstakerne.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
De nye mulighetene som teknologien gir kan spare både tid og penger, og innføres gjerne med mål om å øke produktiviteten eller gjøre driften mer effektiv. Ofte har den samme teknologien samtidig sofistikerte måter for å overvåke og kontrollere hvordan ansatte jobber.
For eksempel fins det dataprogrammer som teller tastetrykk på datamaskinen eller måler øyebevegelser foran skjermen. De kan brukes når ledere ønsker en oversikt over når og hvordan de ansatte leverer.
Algoritmestyrt ledelse ser ut til å begrense ansattes frihet til å ta beslutninger, og til å bruke sin dømmekraft, sine ferdigheter og evner i jobben.
Dette behovet er antagelig blitt større i takt med mulighetene som flere nå har til ikke å jobbe fra kontoret, men for eksempel hjemmefra eller på hytta.
De teknologiske mulighetene gjør også at data om den enkelte arbeidstaker kan samles inn, og overvåking og kontroll kan skje uten at de ansatte er klar over det. Den nye EU-lovgivingen slår fast at arbeidsgivere har et ansvar for å varsle de ansatte dersom dette skjer.
Undersøkelsen vår viser at AI-ledelse har flere negative konsekvenser for arbeidstakerne.
Bruk av algoritmestyrt ledelse kan undergrave tilliten mellom ansatte og deres ledere.
For det første er det slik at jo mer algoritmestyrt ledelse brukes på en arbeidsplass, desto mindre selvbestemmelse opplever ansatte i sitt arbeid. Algoritmestyrt ledelse ser ut til å begrense ansattes frihet til å ta beslutninger, og til å bruke sin dømmekraft, sine ferdigheter og evner i jobben.
For det andre blir arbeidsmengden større. Jo mer algoritmestyrt ledelse de ansatte opplever, desto større arbeidsmengde og arbeidstempo blir det.
For det tredje har ansatte som blir utsatt for algoritmestyrt ledelse en høyere grad av usikkerhet for å miste jobben.
For det fjerde handler det om tillit. Bruk av algoritmestyrt ledelse kan undergrave tilliten mellom ansatte og deres ledere. Jo mer ansatte eksponeres for denne typen ledelse, desto mindre stoler de på sine ledere. Og jo mindre opplever de at lederne stoler på dem.
Dette fører til et økt stressnivå. Jo mer algoritmestyrt ledelse ansatte blir utsatt for, desto mer stresset føler de seg.
Samtidig har denne typen ledelse ulike konsekvenser for ulike arbeidstakergrupper. De arbeidstakerne som i utgangspunktet har liten selvbestemmelse i arbeidsdagen, er de som i aller sterkest grad blir negativt påvirket av algoritmestyrt ledelse.
Også i EU har mange nå fått øynene opp for at kunstig intelligens brukt som ledelsesverktøy kan ha negative konsekvenser.
«Artificial intelligence act», som er EUs KI-forordning, slår fast at det ikke er lov å bruke algoritmer til å ansette eller gi folk sparken – uten at det er mennesker involvert i avgjørelsen. Det er heller ikke tillatt å bruke innsamlet data om enkeltmedarbeidere til å si dem opp.
Fagbevegelsen i Europa har stilt krav om at ansatte skal informeres og ha rett til å delta i beslutninger om innføring av kunstig intelligens.
Etter som konsekvensene er så store for arbeidstakerne, er det viktig at fagbevegelsen kaster seg inn i diskusjonen.
Arbeidet med denne undersøkelsen har vist meg at det trengs en større kartlegging av hvilke typer algoritmestyrt ledelse som er i bruk i Norge – og av hvordan det blir brukt. Samtidig vil vi trenge en tettere oppfølging av det lovverket vi har.
I EU regnes KI som brukes til å ta beslutninger som får betydning for ansettelsesforholdet – som for eksempel om forfremmelser, oppsigelser eller lønns- og andre resultatvurderinger – som høy risiko. Eksempler på saker som havner i denne risikokategorien er bruk KI-analyser av jobbsøknader og programmer som vurderer og evaluerer aktuelle søkere.
Etter mange års dragkamp har EU omsider vedtatt regler for plattformarbeid, det såkalte plattformdirektivet. Med det får EU et forbud mot enkelte typer skadelig praksis, krav om åpenhet, rett til å utfordre og få en begrunnelse på automatiserte beslutninger, og krav om at ansatte og tillitsvalgte skal konsulteres.
Men det er slett ikke bare plattformarbeidere – som i eksempelvis Wolt eller Foodora – som utsettes for algoritmestyrt ledelse. Derfor er det også behov for en regulering som gjelder alle arbeidsplasser.
Algoritmestyrt ledelse kan være litt vanskelig å få tak på, men etter som konsekvensene er så store for arbeidstakerne, er det viktig at fagbevegelsen kaster seg inn i diskusjonen og tar sin plass i utforming av praksisen.
Slik at vi kan være med på å forme en arbeidshverdag der KI har større plass, men uten at det går på bekostning av helse, arbeidsglede og arbeidstempo.
For én ting kan vi være sikre på: Vi vil se mer algoritmestyrt ledelse i tiden som kommer – ikke mindre.
Les også: Hvorfor er svindelofrene rettsløse? (+)
Les også: BankID skaper barrierer: – Helt meningsløst, sier helseministeren
Les også: Tove og Johan slipper grisene fri (+)
Les også kommentar: Det var spesielt å ta andreklassinger på fersken, surfende på porno
