Debatt

Bevarer en grense som tråkker på de som sliter

Kunnskapsministerens fraværsgrense løser ikke det viktigste problemet med dagens system, nemlig at elever som sliter straffes hardt, og ingen får tilgivelse.

– Skolen skal ikke være en arena for kriminell virksomhet eller rekruttering, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Foto: Lise Åserud / NTB
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Nylig la kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) fram forslag til en ny fraværsgrense i videregående skole. Endringene fra den nåværende fraværsgrensen er minimale, og forslaget er mildt sagt skuffende.

Noen av endringene er at elever får en egenmeldingsdag, og at enkelte flere deler av kjøreopplæringen regnes som dokumentert fravær. Bortsett fra disse små endringene er grensens essens fortsatt den samme: Har du høyt fravær, stryker du – uavhengig av om du har vurderingsgrunnlag eller ikke.

Nordtun forsvarer selv fraværsgrensen med at vi må ha en tydelig forventning om at elevene møter opp.

Det er skuffende at Nordtun viderefører et reglement som har gjort det verre å være elev på videregående skole.

Ingen er uenige i at det er viktig at elever møter opp på skolen, men Nordtun gjør skivebom når det kommer til hvordan elever med høyt fravær burde møtes.

For med Arbeiderpartiets fraværsgrense vil elever med høyt fravær fortsatt møtes med en hard knyttneve, og bli fratatt vitnemålet sitt.

Matilde Tørudbakken Slettan er leder Innlandet Unge Venstre.

Med andre ord vil elever som allerede sliter, fortsatt bli presset ut av skolen, og få det enda vanskeligere.

Det er skuffende at Nordtun viderefører et reglement som har gjort det verre å være elev på videregående skole.

Statistikk fra Udir viser at elever er mer umotiverte og stresset, sammenlignet med før fraværsgrensen ble innført i 2016. Fraværsgrensen har heller ikke ført til at flere fullfører og består videregående. Å si at fraværsgrensen løser problemene i norsk skole, vil derfor ikke være riktig.

Istedenfor å tviholde på en rigid grense, slik Arbeiderpartiet og Høyre gjør, er vi nødt til å finne tiltak som faktisk får ned frafallet i videregående skole. Å tro at dette krever en rigid grense som skjærer alle elever over samme kam, er ikke annet enn naivt.

Det er nemlig like mange grunner til høyt fravær som det finnes elever med høyt fravær. Og ulike årsaker krever faktisk ulike løsninger.

Fraværsgrensen er urettferdig, uavhengig av om den er rød eller blå.

En løsning som tar hensyn til ulikhetene mellom elever, er at skolen innkaller elever med over 10 prosent fravær til en rådgivningssamtale. Her kan man finne årsakene til hvorfor den enkelte elev har høyt fravær, og legge en plan for hvordan eleven skal fullføre og bestå skoleløpet.

Det er åpenbart viktig at elever møter opp på skolen, men da må vi ha et system som ser hver enkelt elev for den de er, ikke et som straffer elever som allerede ligger på bakken.

Fraværsgrensen er urettferdig, uavhengig av om den er rød eller blå. Den hører ikke hjemme i norsk skole, men på historiens skraphaug.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt