Har du blitt ringt opp av bank eller politi og fått beskjed om å sette over sparepengene dine på en «sikker konto»?
Kanskje har du klikket på en lenke i innboksen eller latt deg friste av en «investeringsmulighet» som gir høy avkastning? Har du blitt bedt om å sende over litt penger til en venn eller et familiemedlem som har havnet i en økonomisk knipe?
Da må du selv betale for at du ble lurt, og den regningen koster deg dyrt.
I takt med økende digitalisering av bank- og betalingsløsninger, har det åpnet seg en dør for omfattende økonomisk kriminalitet.
Døren har et «velkommen inn»-skilt hengende på utsiden for svindlere som ønsker å utnytte tillitsbaserte løsninger og forsyne seg av pengene til enkeltpersoner som lar seg narre.
I praksis fungerer disse sakene ofte slik: Svindleren lurer offeret til å føre over penger, eller tar opp lån eller andre gjeldsforpliktelser i hennes navn gjennom bruk av BankID. Når hun så oppdager at hun er blitt svindlet og gir beskjed til banken, fortsetter banken likevel å kreve betaling fra svindelofferet.
Selv om bankene har tjent enorme summer på økt effektivisering av tjenestene sine, er hverken myndighetene eller bankene interessert i å sørge for rettssikkerhet til de som er blitt svindlet.
Det er ikke nødvendigvis noe hjelp i at politiet tar inn saken til etterforskning. Dersom saken blir henlagt på grunnlag av kapasitet, bruker bankene dette som et påskudd for å fortsette inndrivelsen av kravet fra svindelofferet.
Dette gjør de, selv om bevisterskelen i straffesaker er langt høyere enn den sivilrettslige bevisterskelen – som bankene skal forholde seg til.
Slik det er i dag, inngår ikke svindel i ordningen med fri rettshjelp – til tross for at svindel medfører store og ofte livsvarige problemer for de utsatte.
Selv om bankene har tjent enorme summer på økt effektivisering av tjenestene sine, er hverken myndighetene eller bankene interessert i å sørge for rettssikkerhet til de som er blitt svindlet.
Bankenes plaster på såret er å sende ut generelle info-mailer til kundene og be dem om å være mindre naive.
Resultatet er at kostnadene bæres ene og alene av svindelofrene selv, i form av utleggsbegjæringer, tvangssalg og livsødeleggende gjeldsforpliktelser. Bankenes plaster på såret er å sende ut generelle info-mailer til kundene og be dem om å være mindre naive.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Den nye finansavtaleloven som trådte i kraft i 2023 var ment å sikre et sterkere vern for forbrukere i møte med banken. Bankene får økt ansvar og er pålagt ulike plikter for at svindel skal unngås i større grad.
Den nye loven er et steg i riktig retning, men veien mot mål er likevel lang. Loven inneholder komplisert juss som reiser vanskelige rettslige problemstillinger.
Uten advokathjelp vil det for folk flest være vanskelig å vite hvilke rettigheter man har, eller hvordan man skal imøtegå de urettmessige kravene som kreditor iherdig prøver å inndrive.
Vi som jobber som frivillige studenter i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), ser i flere tilfeller at svindelen er gjort av nærstående. Ikke så sjelden er den en del av et omfattende og sammensatt voldsbilde.
Dette stemmer overens med funnene gjort i SODI-rapporten om misbruk av e-ID fra 2022. Det er ikke tvil om at de utsatte har et enormt behov for rettslig bistand.
Gjelden de blir påført er ofte på flere hundretusenvis av kroner, og ofrene blir fanget i en evig gjeldsspiral som har enorme konsekvenser for liv og helse.
Det er paradoksalt at ofrene blir henvist til å betale for advokat fra egen lomme, når det ligger i sakens natur at klientene ikke lenger har noen penger å betale med.
Så hva gjør man egentlig når man står der med gjeld opp etter ørene, ingen reell mulighet til å betale for kriminaliteten man er blitt utsatt for, og forsinkelsesrenter som nærmest dobler hovedstolen?
Selv om digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) nylig bedyret på Dagsnytt 18 at «ingen svindelofre skal stå alene», er det akkurat det de gjør – så lenge svindelsaker ikke omfattes av fri rettshjelp-ordningen.
Det er paradoksalt at ofrene blir henvist til å betale for advokat fra egen lomme, når det ligger i sakens natur at klientene ikke lenger har noen penger å betale med.
JURK mener at det ikke kan være opp til frivillige studenter å sørge for at bankene forholder seg til de reglene de er underlagt etter finansavtaleloven.
De svindelutsatte trenger et bedre rettsvern enn det!
9,7 milliarder norske kroner. Det er den samlede summen innbyggere i nordiske land tapte som følge av digitale bedragerier i 2023, og det er antatt at mørketallene er store.
Da Økokrim la frem den nye nordiske trusselvurderingen om digitale bedragerier, ble det tydelig at svindel er blitt et enormt samfunnsproblem.
Til nå har bankene lyktes med å velte nærmest all risiko for svindel over på den enkelte forbruker, og forbrukerne har lite de skal ha sagt.
Inntil regjeringen får øynene opp for det enorme behovet som svindelutsatte har for juridisk bistand, håper vi ofrene tar kontakt med JURK og Jussbuss for råd og veiledning i kampen mot svindlerne.
Les også: BankID skaper barrierer: – Helt meningsløst, sier helseministeren
Les også: Min sønn er utestengt fra det meste som kreves for å fungere i samfunnet
Les også: BankID er bare for «vanlige folk»
Les også: BankID: Det er gode grunner til at reglene er strenge
