Tonje Brenna, vår arbeids- og inkluderingsminister (Ap), skriver i et debattinnlegg publisert i Aftenposten 14.november: «Unge som blir stående utenfor arbeid og utdanning, har ofte sammensatte utfordringer og et omfattende behov for hjelp. Vi må gjøre mer for å hjelpe denne gruppen».
Det har hun selvfølgelig helt rett i. Utenforskap er et strukturelt samfunnsproblem og vi må jobbe for at flere kommer seg ut i jobb og på «innsiden» i samfunnet.
Våre arbeidsområder hører til innenfor forebyggende og helsefremmende arbeid med barn og unge. Som fagpersoner med ansettelsesforhold hos eller virke i kommuner som topper statistikken for utenforskap, er det som Tonje Brenna peker på kjente problemstillinger for oss.
Det kreves helhetlige løsninger der tilgang til utdanning og arbeid er reelle muligheter for alle, uansett bosted. Dersom vi ønsker å jobbe med denne problematikken, kan det være avgjørende at man tilbyr tilpasset støtte og ressurser for elever som bor i utsatte områder.
Dette kan eksempelvis innebære en styrking av skolestrukturen lokalt, økt satsing på yrkesfag og lærlingordninger, og økt tilstedeværelse av rådgivere og støtteapparat.
Hvordan tenker Tonje Brenna at nedlegging av videregående skoler i Norge, i de distriktene som topper statistikken for utenforskap, vil bidra positivt i dette arbeidet?
Skolen fungerer ofte som et samlingspunkt i nærmiljøet og nedleggelse kan svekke følelsen av fellesskap.
Vi vet at lengre reisevei kan føre til lavere motivasjon og høyere frafall. Skolen fungerer ofte som et samlingspunkt i nærmiljøet og nedleggelse kan svekke følelsen av fellesskap og tap av tilhørighet.
Større skoler betyr ikke nødvendigvis bedre oppfølging, og vi vet at elever som trenger ekstra oppfølging kan falle gjennom i en skole med høyere elevtall.
Når en nærskole legges ned, skaper det ofte betydelige utfordringer for lokalmiljøet og ungdom som allerede kan ha en vanskelig inngang til utdanning.
Skolestruktur kan ikke sees på som en isolert sak. Det er nødvendig å vurdere hvilke samfunnsmessige konsekvenser en skolenedleggelse kan få.
Når nasjonale politikere ikke griper inn i slike saker, oppfattes det som ansvarsfraskrivelse.
Flere sentrale politikere har ikke turt å blande seg inn i skolestrukturdebatten i Innlandet, og begrunner det med at videregående opplæring er et fylkeskommunalt ansvar.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Vi skjønner ikke at de tør å la være å blande seg inn. Er det ikke en del av regjeringens ansvar å sørge for flest mulig inn i utdanning og arbeid?
Når nasjonale politikere ikke griper inn i slike saker, oppfattes det som ansvarsfraskrivelse, særlig når beslutninger påvirker deres egen politikk for inkludering og sysselsetting.
Å ignorere denne debatten kan være risikabelt for både regjeringen og de lokale samfunnene som rammes. Kanskje det er på tide at både nasjonale og lokale myndigheter ser på hvordan de kan samarbeide bedre – for å unngå at skolenedleggelser får utilsiktede konsekvenser.
Det siste kommuner som topper statistikker i utenforskap og uføretrygdede trenger, er å miste skolen sin. Det er den arenaen som gir våre unge muligheter til å få den støtten de trenger på vei inn i voksenlivet.
