I over 76 år har palestinerne båret en smerte som ikke er til å bære. Gjennom flere generasjoner har menneskeheten sviktet oss, og i det siste året har verden vært vitne til Israels folkemord på oss uten at noen har grepet inn.
Alle har sviktet: Stater, organisasjoner og de internasjonale institusjonene som skulle beskytte oss. Tidligere kunne Vesten kanskje si at de ikke visste, men nå er alt så klart – og likevel er det stille.
Som norsk-palestiner har jeg hatt det utrolig tøft. Ikke bare fordi jeg har familie i Palestina som lider, men også fordi vi, som norske borgere, føler oss usynlige.
I stedet for å følge med på hva som skjer i Palestina og fokusere på å støtte våre familier, må vi kjempe for å bli hørt i Norge. Vi går i gatene, demonstrerer, skriver kronikker – men vi blir oversett.
Norske media dekker sjelden våre protester, og når vi blir nevnt, fremstilles vi ofte som opprørske. Når vi ser hvordan mediene dekker Israels «forsvar» og «sikkerhet», mens palestinsk lidelse reduseres til statistikk, føles det som om våre liv ikke er verdt å beskytte. Gjennom å reprodusere Israel sitt narrativ, ignoreres lidelsen til det palestinske folket.
Det er smertefullt å leve i et land som ikke ser oss. Det gjør vondt verre å vite at Norge, landet vi bor i, investerer i selskaper som bidrar til Israels okkupasjon, selskaper som forsyner Israel med våpen og at Norge selger våpendeler til andre land som ender opp i Israel.
Israel har skapt en humanitær krise som er bredt fordømt av det internasjonale samfunnet. Fordømt, men uten konsekvenser.
Mitt folk drepes med norskproduserte våpendeler. Urett mot mitt folk finansieres av norske penger. Norske politikere hevder å stå opp for menneskerettigheter, men handlingene viser noe annet. Det er uforståelig at Norge kan støtte en okkupasjonsmakt økonomisk og militært.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Den 24. oktober var jeg i Jakob kirke og hørte deg, utenriksminister Espen Barth Eide, snakke om FN-organisasjonen. Du snakket om hvordan FN ble opprettet etter andre verdenskrig for å beskytte menneskerettighetene og sikre at holocaust aldri skulle skje igjen.
Men sannheten er at dette ikke gjelder palestinerne.
FN bidro til å opprette en israelsk stat på palestinsk land. Fra første dag har Israel brutt FNs regler og ignorert deres resolusjoner, uten konsekvenser. 750.000 palestinere ble fordrevet fra hjemlandet sitt i 1948. 15.000 palestinere ble drept.
Siden da har Israel fortsatt å bryte folkeretten og stadig annektert mer palestinsk land. Den 28. august 2023 publiserte Human Rights Watch en artikkel der de skrev at «2022 hadde vært det dødeligste året for palestinske barn på Vestbredden, og at 2023 så ut til å bli verre».
Siden 2007 har Israel holdt Gaza under en ulovlig militær beleiring, og hatt total kontroll over hvor mye mat og annet som er tillatt å komme inn. Israel har skapt en humanitær krise som er bredt fordømt av det internasjonale samfunnet. Fordømt, men uten konsekvenser.
Da du, Espen, under arrangementet ble spurt om forskjellen mellom Ukraina og Palestina, sa du at Russland invaderte Ukraina.
Jeg er blitt frustrert, har skreket til skjermen og vært opprørt over hvordan en utenriksminister kan uttale seg på denne måten.
Den 26. juni 2020 publiserte Al Jazeera en artikkel: «I løpet av det siste århundret er Palestina blitt skåret opp, murt inn og fylt med hundrevis av ulovlige israelske bosettinger og militære sjekkpunkter. Nå, i den siste runden av Israels pågående okkupasjon og politikk for å karre til seg mer land, kan kartet bli enda mer usammenhengende».
Hva kaller du dette? Har du glemt at Israel er en okkupasjonsmakt? At denne staten ble opprettet på palestinsk land? Hvor er folkeretten når det gjelder Palestina?
Du sa også at «Israels krig ikke er mot staten Libanon, men mot Hizbollah». Hvordan kan du si dette, når Hizbollah er en del av Libanons parlament?
Det føltes som om jeg ble slukt av et svart hull, lammet i kroppen, og mistet både luften og stemmen.
Også i Libanon tar Israel null hensyn til sivile liv. 155 barn er rapportert drept mellom 23. september og 22. oktober i år, ifølge UNICEF.
Det er enkelt: Israel går over grensen. Israel må stoppes.
Det siste året har jeg sett deg gjenta dette på TV. Jeg er blitt frustrert, har skreket til skjermen og vært opprørt over hvordan en utenriksminister kan uttale seg på denne måten. Er det fordi du ikke kjenner historien, eller er det for å manipulere den norske opinionen?
Da jeg endelig så deg og hørte på deg, ønsket jeg å rope ut sannheten foran publikum. Men jeg klarte det ikke.
Det er skuffende å høre en utenriksminister uttale seg på denne måten, uten forståelse for realitetene på bakken.
Det føltes som om jeg ble slukt av et svart hull, lammet i kroppen, og mistet både luften og stemmen. Heldigvis var det andre aktivister til stede som minnet deg på den internasjonale domstolens vurdering av Oljefondets investeringer i ulovlig okkupasjon.
Det er skuffende å høre en utenriksminister uttale seg på denne måten, uten forståelse for realitetene på bakken.
Hvor er FN-soldatene som kan gripe inn for å beskytte menneskerettighetene? Griper FN inn bare når det tjener deres egne interesser?
Når skal Norge begynne å se på palestinere som likeverdige?
Det er på tide at Norge tar et tydelig standpunkt mot Israels folkerettsbrudd og gjør det de kan for å beskytte palestinske liv.
Det holder ikke med ord: Trekk Oljefondet ut av selskaper som muliggjør Israels brudd på internasjonale lover.
