En kvinne ved avdelingen for vitenskap og forskning ved Azad-universitetet i Teheran har blitt arrestert etter en oppsiktsvekkende protest.
Ifølge nyhetsbyrået Iran International kledde hun av seg foran sikkerhetsvaktene, som forsøkte å tvinge henne til å bruke hijab.
Det som begynte som en konfrontasjon, endte med at vaktene angivelig rev deler av klærne hennes i et forsøk på å kontrollere situasjonen.
Dette er mer enn bare en isolert hendelse: det er et kraftfullt uttrykk for motstand mot det undertrykkende regimet i Iran, og en del av den pågående bevegelsen «Kvinne, liv og frihet» som har fått nytt liv etter Jina (Mahsa) Aminis tragiske død.
Hendelsen, som fant sted lørdag 2. november, har utløst kraftige reaksjoner på sosiale medier.
Mange ser denne handlingen som en modig utfordring mot et tyrannisk regime som opprettholder obligatorisk hijab og trakassering av kvinner. Videoer av hendelsen viser kvinnen i intens diskusjon med sikkerhetsvakter, og i en annen video ser vi hvordan hun, drevet av avmakt, fjerner klærne sine offentlig. Kort tid etter ankommer flere sikkerhetsvakter og bruker makt.
Hennes handlinger er ikke bare et resultat av personlige problemer, men en reaksjon på et regime som kriminaliserer kvinners frihet og uttrykk.
Universitetets ledelse prøver imidlertid å vri på saken. Amir Mahjoub, direktør for offentlige relasjoner, hevder at kvinnen har psykiske problemer og at hun tidligere har filmet medstudenter og lærere uten samtykke. Dette er en åpenbar forsømmelse av virkeligheten, og det er tydelig at Mahjoub forsøker å avlede oppmerksomheten fra det systematiske presset kvinner opplever i Iran.
Hennes handlinger er ikke bare et resultat av personlige problemer, men en reaksjon på et regime som kriminaliserer kvinners frihet og uttrykk.
Arrestasjonen har fått internasjonal oppmerksomhet, med sterke reaksjoner fra både FN og Amnesty International. Amnesty krever umiddelbar og betingelsesløs løslatelse av kvinnen, og understreker at hun ikke må utsettes for mishandling. Den internasjonale solidariteten med iranske kvinner er mer nødvendig enn noen gang. FN-rapportør for Iran, Miy Sato, har lovet å følge saken tett, og det er på høy tid at verden stiller krav til det iranske regimet om å respektere menneskerettighetene.
Hendelsen illustrerer den dype splittelsen i Iran. Mange oppfatter kvinnens handling som et modig uttrykk for protest mot et undertrykkende regime, mens andre avfeier det som en spontan reaksjon uten politisk motiv. Dette viser hvordan regimet fortsatt prøver å kontrollere narrativet rundt kvinners rettigheter og deres motstand.
Denne hendelsen er ikke bare en enkelstående sak: den er et symbol på kampen for frihet blant kurdere og iranere. I Norge tar vi ofte våre rettigheter og friheter for gitt, men i Iran koster det kvinner livet å kjempe for sine grunnleggende rettigheter. Det er en kamp for retten til egen kropp, eget liv og egen frihet – verdier som krever mot og oppofrelse.
Vi må ikke glemme at dette er en kamp mot et regime som er mer interessert i å opprettholde sin makt gjennom frykt og undertrykkelse enn i å respektere menneskerettigheter.
Hendelsen ved universitetet minner oss om viktigheten av å stå i solidaritet med de som kjemper for frihet, likestilling og rettferdighet, både i Iran og i resten av verden.
Det er på høy tid at vi hever stemmen vår og støtter kampen for de som ikke kan kjempe for seg selv.
