I dag kan nesten alle skaffe seg en karriere ved å selge kostholdstips og «sunne vaner» på nett. Sosiale mediekanaler domineres av selvutnevnte spesialister på trening og helse som på bakgrunn av sin egen medfødte eller tynnslipte idealkropp lanserer tips om kosthold og snarveier til god helse.
I fremveksten av dette propagandakjøret, står enkeltpersoner uten forkunnskap maktesløse overfor farene ved det tynnhetsregimet de kjøper seg inn i.
Når digitale medier er blitt en pengekanal for tilfeldige oppmerksomhetssøkende, bør det foreligge krav og kriterier for hva disse «yrkesutøverne» kan tillate seg.
Jeg var selv en av dem som lot meg friste, og som bare skulle ned et par kilo. Tanken ble til et handlingsmønster med kronisk fasting og til slutt en spiseforstyrrelse som selv etter behandling hjemsøker meg den dag i dag.
Den berømte vektkampen på sosiale medier skaper en farlig presedens i et samfunn med et allerede belastet helsevesen og en svekket økonomi.
Vi har ikke råd til flere inkonsekvente influensere og et samfunn som stadig tappes for kritisk sans og tenkning. Når digitale medier er blitt en pengekanal for tilfeldige oppmerksomhetssøkende, bør det foreligge krav og kriterier for hva disse «yrkesutøverne» kan tillate seg.
En studie om spiseforstyrrelser utforsket sammenhengen mellom bruken av sosiale medier, utseendeidealer og symptomer på spiseforstyrrelse (Dahlgren et al., 2023).
80 prosent av jentene som deltok i undersøkelsen rapporterte at sosiale medier påvirket deres syn på eget utseende og at kroppsidealer og press utenfra kompliserer deres forhold til egen kropp.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
I tillegg viser forskning (FHI) en kraftig økning i spiseforstyrrelser blant unge kvinner under pandemien. Trolig kan det tilskrives digitale mediers hemningsløse romantisering av tynne kropper på nett.
Sosiale medier renner over av anekdotiske helseråd og diettprat. Det gir innblikk i det tynnhetsidealet som gradvis overtar.
I forlengelsen blir motstykket til dette – en større kropp – kraftig demonisert og gjort til et symbolbilde på en usunn livsstil.
Dermed blir vekt et avgrenset kriterium for helse. Det stemmer dårlig overens med hvor sammensatt og mangeartet sunnhet i virkeligheten er, og hvordan helse bæres ulikt av ulike mennesker.
Den kunnskapen som selges av populære mediefigurer er individspesifikk, og i verste fall skrevet med ønske om profitt. Den tar ikke tilstrekkelig hensyn til det mangfoldet av kropper som informasjonen deres når ut til.
Som en person som selv har opplevd faren ved dette uimotsagte skjønnhetsidealet, er jeg redd for hvordan fremtiden vil se ut.
Det skaper et meningsteppe av helseråd som gradvis overtar for den forskningsbaserte samtalen. Vi får et forenklet kunnskapsmønster og et samfunn som tappes for kritisk sans og skepsis.
Det er en skummel utvikling at enkeltpersoner i dag kan bli til digitale forbilder over natten. Når helse og sunnhet blir overlatt til tynne mediefigurer risikerer vi å dyrke et forvrengt kunnskapsbilde på hva sunnhet og helse i realiteten er.
En slik nettbasert presedens flytter ansvaret for samfunnets utvikling til tilfeldige mennesker – uten henblikk på deres egnethet eller kvalifikasjoner.
Som en person som selv har opplevd faren ved dette uimotsagte skjønnhetsidealet, er jeg redd for hvordan fremtiden vil se ut. Komplekse helsespørsmål blir i dag forenklet til et spørsmål om innsats og viljestyrke fordi medieprofiler gjør en tynn kropp til et salgsobjekt på markedet.
At diagnosebildet domineres av fysiske kjennetegn og symptomer er en farlig utvikling.
Det hjelper heller ikke på utviklingen at helsevesenet svikter i beredskapen overfor og behandlingen av spiseforstyrrelser. Forskningen i dag er i hovedsak symptombasert. Behovet for en mer kvalitativ forskning på særtrekk og variasjoner ved lidelsen er stort.
Historier om folk som opplever ignorering og avvisning fordi de ikke er tynne nok, er ikke få. Selv opplevde jeg flere avvisninger før jeg til slutt fikk innpass på DPS. Nøkkelen lå i å gå ned flest mulig kilo for å bli tatt på alvor.
At diagnosebildet domineres av fysiske kjennetegn og symptomer er en farlig utvikling. I kombinasjon med et medieskapt vrengebilde gir det uheldige konsekvenser for hvordan vi forstår og identifiserer spiseproblematikk.
Nettopp derfor kreves det strammere retningslinjer for hvem som kan dele hva på nett. Dessuten et bedre helsevesen – som tar imot de som likevel faller ved.
