Debatt

Sosialdemokratisk maske, borgerlig politikk

Helseministeren velger nå høyresidens løsninger for å redusere helsekøene. Når privatisering forkles som sosialdemokratisk politikk, er det fellesskapets helse som betaler prisen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Helseminister Jan Christian Vestre fra Arbeiderpartiet vil ha ned helsekøene til 2019-nivå. I dag står 250.000 nordmenn i helsekø. Gjennomsnittlig ventetid er 75 dager fra henvisning til behandling. Pasientene møter et helsevesen preget av langvarig slitasje og strukturelle etterslep etter pandemien.

Helseministerens intensjon er høyst betimelig. Men det er ikke godt samsvar mellom hans ambisjon og resepten han foreskriver. Rekordkjøp gjennom kommersielle aktører skaper flere problemer enn tiltaket løser.

Resepten er både kostbar og kortsiktig. Retningsvalget vil gradvis undergrave det offentlige helsevesenet. Her holder ikke tesen om at målet helliggjør middelet.

Helseministerens tilnærming er omdiskutert. Sentios undersøkelse i juli 2024 viser at to av tre nordmenn mener at det bør ansettes flere i det offentlige helsevesenet, fremfor å øke bruken av kommersielle helsetjenester. Vestres politikk gjenspeiler ikke befolkningens preferanser. Dette styrker ikke Arbeiderpartiets legitimitet hos velgerne.

Stephen Sirris og Erika Eidslott

Å sette sin lit til kommersielle aktører for å løse helsevesenets utfordringer, er som å bygge et hus på en ustø grunnmur. Det skaper en illusjon av stabilitet, men de underliggende svakhetene truer med å velte hele konstruksjonen.

Økt bruk av kommersielle helseaktører har dokumenterte negative konsekvenser. Det første er kostnaden. En FAFO-rapport dokumenterer at det offentlige årlig betaler nesten fire milliarder kroner til kommersielle vikarbyråer. I 2022 utgjorde summen 20 prosent av sektorens totale lønnskostnader.

Å sette sin lit til kommersielle aktører for å løse helsevesenets utfordringer, er som å bygge et hus på en ustø grunnmur. Det skaper en illusjon av stabilitet, men truer med å velte hele konstruksjonen.

Målt i kroner er vikarbruken doblet siden 2012. Disse midlene kunne finansiert faste stillinger, redusert ventetider og forbedret pasientbehandlingen. I stedet ser vi en utvikling der offentlige ressurser kanaliseres til private interesser, og hvor profitt settes foran pasientenes beste.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Når kommersielle aktører involveres, trekkes store summer ut av det offentlige systemet og overføres til private selskaper. Det svekker gradvis offentlig finansiering. På lang sikt blir det offentlige helsevesenet enda mer underfinansiert og underbemannet. Det medfører lengre ventetider – nettopp det helseministeren ønsker å unngå.

Økt innflytelse fra kommersielle aktører kan skape en fragmentert helsetjeneste med dårligere koordinering mellom ulike enheter. Pasientflyten forverres, og byråkratiske hindringer fører igjen til lengre ventetider.

Arbeiderpartiets kortsiktige løsning kan sikre suksess i egen regjeringsperiode, men hva er de langsiktige konsekvensene?

Helseministeren vil forbedre effektiviteten og tilgjengeligheten i helsevesenet, men risikerer å undergrave de strukturelle fundamentene som er nødvendige for en robust offentlig helsetjeneste.

Arbeiderpartiets kortsiktige løsning kan sikre suksess i egen regjeringsperiode, men hva er de langsiktige konsekvensene? Denne politikken undergraver fundamentet i velferdsmodellen ved å satse tungt på kommersielle aktører, fremfor å investere disse pengene i en sårt tiltrengt opprustning av det offentlige helsevesenet.

En slik utvikling kan true Arbeiderpartiets legitimitet. Ikke minst kan det føre til en svekket tillit til helsesektoren, noe som igjen kan påvirke helsepersonell. Når personellet ser at ressurser flyttes fra offentlige til kommersielle aktører, kan det skape misnøye, redusert motivasjon og en generell svekkelse av det offentlige helsetilbudet.

Timingen kunne knapt vært verre. Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer om en forestående omsorgskrise som også vil ramme Norge: En aldrende befolkning og akutt mangel på helsepersonell presser helsesystemet til bristepunktet.

Dersom sosialdemokratiet vil gjenvinne velgernes tillit, må Ap-politikere fremstå som forsvarere av en robust offentlig sektor.

Tendensene er allerede tydelige. Sykepleiere som med rette er frustrerte over lav lønn og høy belastning, forlater offentlig sektor for å jobbe som «travel nurses» i private bemanningsbyråer. Der kan lønnen strekke seg opp mot 100.000 kroner i måneden.

Valget er forståelig, men konsekvensene er et stadig større vakuum i offentlig sektor og en forsterket avhengighet av private vikarbyråer.

Ansvaret for strukturelle problemer kan ikke legges på enkeltpersoner som søker bedre lønn og arbeidsvilkår. Løsningen ligger heller i en opprustning av det offentlige helsevesenet, med bedring av arbeidsvilkårene for helsepersonell.

Vestre og Arbeiderpartiet gjør klokt i å satse på langsiktige, strukturelle endringer som styrker det offentlige helsevesenet, fremfor midlertidige løsninger som kjøp av private helsetjenester. Det vil kanskje ikke skape like sensasjonelle lovnader om reduksjon av helsekø på rekordtid, men det vil på sikt være langt bedre.

Dersom sosialdemokratiet vil gjenvinne velgernes tillit, må Ap-politikere fremstå som forsvarere av en robust offentlig sektor.

Denne krisen skjer ikke bare i Norge. Den vokser i hele Europa, der finanskrise, migrasjon, pandemi, krig og energikrise har utløst et omskifte. Resultatet har vært et tilbakeslag for sosialdemokratiet, som blir utfordret av høyrepopulister med raske svar og enkle løsninger.

Den største selvmotsigelsen blir når trusselen mot velferdsstaten kommer fra politikk ført bak en sosialdemokratisk maske – men med høyresidens agenda.


Mer fra: Debatt