Under høstens budsjettdrama settes skolestrukturen under lupen i kommuner over hele landet. Det handler ikke lenger bare om fraflyttingstruede bygder. Nå diskuteres nedskjæringer i både storbyer og tettsteder.
Dagsavisen har tidligere påpekt at en av de store utfordringene i norske skoler er det økende skolefraværet. Rektor Sveinung Bjørkøy sier til avisen 26. oktober at det må «… legges ned store ressurser bare for å skape relasjon og arbeide med skolemotivasjon».
Det er vanskelig å være uenig i dette. Likevel står hans utsagn i grell kontrast til det vi ser i flere fylker, hvor løsningen på høstens budsjettdrama er å kutte de estetiske fagene – fag som nettopp bidrar til å gi elevene motivasjon og tilhørighet.

Musikklinjen på Ringerike vgs legges ned og Dans- og dramalinjen på St. Hallvard vgs. trues med nedlegges – bare for å nevne to eksempler. Tendensen sprer seg nå til flere fylker. Før disse drastiske grepene tas, bør skolelederne spørre oss: Hva står vi i fare for å miste når de estetiske fagene kuttes?
Fag uten fasit
De siste årene har hjerneforskning gitt oss verdifull innsikt i hvordan mennesker lærer. Moderne nevrovitenskap viser at opplevelser, spesielt de som involverer flere sanser og krever kreativitet, aktiverer flere områder av hjernen samtidig.
Dette støtter blant annet utviklingen av problemløsning og hukommelse.
Hva står vi i fare for å miste når de estetiske fagene kuttes?
Motargumentet om at estetiske fag er «subjektive» og ikke gir målbare resultater har lenge preget debatten. Men forskning gir en annen virkelighet.
En fersk studie fra University of Wisconsin-Madison viser at elever som fikk integrert estetiske læringsopplevelser i kjernefag som matematikk og naturfag, ikke bare oppnådde bedre akademiske resultater, men også økte læringsmotivasjonen.
Motstandere av estetiske fag hevder at de ikke er like relevante for dagens teknologidrevne arbeidsmarked. Men dette er en misforståelse. Kreativitet og problemløsning er noen av de mest etterspurte ferdighetene i arbeidslivet.
Et større forskningsprosjekt fra Canada viser også at deltakelse i drama øker empati og samarbeidsevner, noe som gjør dem bedre rustet for fremtidens komplekse arbeidsmiljøer.
Langsiktige investeringer for fremtiden
Når vi nå står midt i høstens budsjettdrama, må vi huske at det vi kutter i dag, kan få store konsekvenser for fremtiden.
Som rektor Bjørkøy påpeker, er en dreining mot en humanistisk skole nødvendig. Estetiske fag er ikke overflødige eller fritidspregede sysler; de er en integrert del av et utdanningssystem som skal ruste barna våre for en kompleks og usikker fremtid.
Kreativitet, empati og evnen til å tenke nytt vil være helt avgjørende for å møte de utfordringene som morgendagens samfunn krever.
Er det ikke nettopp i perioder med økonomiske utfordringer at vi bør satse på de verktøyene som best forbereder våre barn og unge på fremtiden?
Og når mange elever sliter med motivasjon, er det virkelig fornuftig å kutte de fagene som gir dem både mestringsfølelse og mening?