Regjeringen har nå lagt planene om en ny bilavgift, altså «veiprising», i skuffen. I Dagsavisen 29. oktober begrunner finansminister Trygve Slagsvold Vedum dette med at det ville blitt «rart og urettferdig» å innføre veiprising når stadig flere kjøper elbil.
For oss i Drivkraft Norge er denne argumentasjonen uforståelig.
Vedum peker på at det først var «de med sterkest rygg» som kjøpte elbil, mens det nå er «et mye bredere lag som kjøper det». Men dette argumentet undergraver jo regjeringens egen beslutning om å skrinlegge veiprising som løsning.
Tanken bak veibruksavgiften er at vi som bruker bil skal betale de omkostninger bilbruken påfører samfunnet – som kø, veislitasje, ulykker, støy og lokal forurensning. Hvis elbilen er blitt allemannseie, blir det desto viktigere å sikre rettferdig betaling for veibruken.
I dag er situasjonen at de som fortsatt kjører diesel- eller bensinbil må betale veibruksavgift, mens elbilister ikke gjør det. Er det dette Vedum mener med rettferdighet?
Når finansministeren bruker argumentet om at alle må ha en bompengebrikke, fremstår det mer som en unnskyldning enn en reell bekymring.
Finansministeren erkjenner at staten går glipp av betydelige inntekter når stadig flere velger elbil. Dette er inntekter som i dag går til å vedlikeholde veinettet vårt. Men i stedet for å ta tak i denne utfordringen, velger regjeringen å lukke øynene.
Vedums argument om at et veiprisingssystem ville innebære «en brikke i alle biler» overser helt at mange nordmenn allerede har en bompengebrikke i bilene sine. Teknologien for rettferdig veiprising finnes, og Datatilsynet har konkludert med at et veiprisingssystem vil kunne ivareta personvernhensynet.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Når finansministeren likevel bruker argumentet om at alle må ha en brikke, fremstår det mer som en unnskyldning enn en reell bekymring.
Det vi trenger er et rettferdig system der all veitransport – uavhengig av drivlinje – bidrar til finansieringen av veinettet basert på faktisk bruk.
Et dynamisk veiprisingssystem vil kunne gjøre nettopp dette, ved at det også tar hensyn til hvor og når man kjører. Ved å differensiere prisene etter tidspunkt, vil systemet kunne motivere til å kjøre utenom rushtiden og dermed bidra til bedre trafikkflyt, særlig i byområdene.
Det vil også gjøre det rimeligere å kjøre i distriktene, der hvor folk er mest avhengig av bilen, i og med at bilbruk der har lavere kostnader for samfunnet enn i byene. Dagens innretning av veibruksavgifter tar ikke hensyn til dette, ved at den er lik over hele landet, uavhengig av hvor og når man kjører.
Ved å avvise denne diskusjonen, gjør regjeringen både bilistene og samfunnet en bjørnetjeneste.
Et system med dynamisk veiprising vil dermed bli mer rettferdig enn dagens system, samtidig som det sikrer midler til å ta vare på de veiene vi har. Det ønsker Vedum tydeligvis ikke å oppnå.
Finansministeren sier at «folk i Norge er helt avhengige av bilen». Nettopp derfor trenger vi et bærekraftig system for å finansiere veinettet vårt!
Ved å avvise denne diskusjonen, gjør regjeringen både bilistene og samfunnet en bjørnetjeneste. Et moderne veiprisingssystem handler ikke om å gjøre det vanskeligere for bilister, men om å sikre en rettferdig finansiering av infrastrukturen vi alle er avhengige av hver dag.
Spørsmålet er ikke om vi trenger et nytt system for veifinansiering, men når. Jo lenger regjeringen venter, desto større blir utfordringen.
Det er på tide at finansministeren tar innover seg realitetene og starter arbeidet med fremtidens løsninger, i stedet for å gå baklengs inn i framtiden.