I Dagsnytt 18 den 23. oktober tar naturfotograf og naturfilmskaper Arne Nævra til orde for å begrense eller forby jakt i enkelte nasjonalparker, slik det er i mange andre land.
Som ventet møter han ingen velvilje fra Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) på det. Nævra spør videre om ikke jaktinteressene i Norge har for stor makt, når man fortsatt åpner for jakt i nasjonalparker som er opprettet for å verne natur og dyreliv.
Generalsekretær i NJFF Eldar Berli slår bestemt fast at jakt ikke er en trussel mot dyrelivet og naturmangfoldet. Han snakker om at vern og bruk av natur og dyreliv går hånd i hånd for NJFF.
Nævras oppfordring til å frede enkelte områder for jakt avslås kontant i en narsissistisk stil. Den norske jegeren er, ifølge Berli, den beste til å forvalte dyrelivet i Norge. Ikke naturen selv. Ikke en gang tanken om å ha enkelte områder uten jakt er velkommen.
NJFF utstråler med det en selvopptatthet og en egenkjærlighet som det er flaut å høre på. De glemmer med letthet at mennesker er en av få arter som ikke tilfører naturen noe som helst godt.
Det er overforbruk og ødeleggelse som er menneskers fotavtrykk på kloden.
Ikke en gang ei skutt rype er ei rype mindre, ser Berli ut til å være helt enig i. Her støtter NJFF seg på Artsdatabanken som har uttalt at jakt ikke er en direkte trussel mot dyrelivet og artsmangfoldet.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Nævra påpeker at jakt likevel er en stor bidragsyter til at enkelte arter holdes nede i antall. Til informasjon skyter vi eksempelvis rundt 160.000 ryper i året – og rypa kom for bare få år siden ut av rødlista.
De regionale utfordringene er fortsatt store, og har medført avlysning av jakta i store deler av Sør-Norge de siste årene. På bakgrunn av denne virkeligheten har jeg valgt å legge bort jakta for egen del.
Et annet eksempel på NJFFs selvopptatthet er holdningen til utsettelse av fasan og rapphøns i Norge, utelukkende for trening av fuglehunder.
Mot NJFF sitt ønske ble utsetting av slike fugler stoppet fordi en altfor stor andel av fuglene døde av sult og kulde. Dette var ikke NJFF så opptatt av når de forsvarte egeninteressen av å trene jakthunder foran vern av dyreliv.
Likeså er NJFF sin holdning overfor spesielt ulv i norsk natur preget av de samme holdningene. Jegerforbundets syn på ulveforvaltningen har bakgrunn i egeninteressen for å jakte med løshunder uforstyrret av ulvens tilstedeværelse. Jegere er heller ikke innstilt på å «gi bort» viltkjøtt til rovdyra.
Jegerforbundet ønsker derfor et enda lavere antall ulv i Norge enn det Stortinget har vedtatt.
NJFF kunne frontet et større måtehold, kanskje til og med en stopp av rypejakt, men er mer opptatt av å rekruttere flere jegere.
«Ingen har et større hjerte for norsk natur enn de som bruker den», har NJJF proklamert tidligere. «Vi er engasjert i alt som truer naturen og dyrelivet», og «for 100 år siden utryddet vi rovviltet i norsk natur, og det er ikke noe vi er stolte av». (Dagsavisen 31. oktober 2019)
Er egentlig NJFF så opptatte av vern av naturen og dyrelivet, eller er de mest opptatt av egne interesser?
Berli sier at forvaltningen NJFF står for er kunnskapsbasert. Det står i sterk kontrast til hva enkelte jegere og biologer tenker om at det skytes for mange av de store og sterke dyra, slik også programlederen påpekte.
Burde NJFF derfor frontet et forbud mot å ta ut de største dyra framfor å nære oppunder troféjakt-holdninger i jegerstanden?
Forbundet kunne også frontet et større måtehold, kanskje til og med en stopp av rypejakt, men er altså mer opptatt av å rekruttere flere jegere – for nettopp å opprettholde den makta som Nævra påpeker.
Nævra retter også kritikk mot at man jakter på arter som det framstår meningsløst å jakte på. Berli sier han ikke vil spekulere i hver enkelt jeger sin motivasjon for jakt på de ulike artene, men et enkelt søk viser at det arrangeres predatorjakt-konkurranser i regi av NJFF.
I disse konkurransene deles det ut poeng eller lodd for hvert rovdyr og hver rovfugl som skytes – med dertil premiering for «beste» jeger.
NJFF sitt «hjerte» slår nok hardere for egne interesser og egen hobby, enn det gjør for naturen. Bruken av naturen går foran vernet. Dessverre går ikke de to hånd i hånd.