Sikkerhetsloven, som ble oppdatert i 2019, har en viktig rolle i å beskytte Norge mot sikkerhetstrusler. Loven regulerer hvilke norske statsborgere som kan inneha sikkerhetsklarerte stillinger i statlige og kritiske sektorer.
Men måten loven praktiseres på i dag, har utilsiktede konsekvenser for om lag tusen norske statsborgere hvert år, spesielt de med tilknytning til ikke-vestlige land. Denne praksisen står i fare for å undergrave integreringen som Stortinget selv ønsker å fremme.
Ifølge dagens praktisering av sikkerhetsloven kan norske borgere med bånd til ikke-vestlige land risikere å miste sikkerhetsklareringen, og dermed også jobben. Det kan skje dersom de for eksempel har en forelder, ektefelle eller samboer fra et ikke-vestlig land.
Dagens praktisering av sikkerhetsloven kan undergrave den integreringen som Stortinget ønsker å fremme.
Dette gjelder også dersom de selv er født utenfor NATO-området. Om lag én av ti norske statsborgere har en eller annen ikke-vestlig tilknytning. Disse kan enten blitt ekskludert fra eller hindret i å få ansvarsfulle stillinger i departementene, politiet, forsvaret eller losvesenet.
Det store unntaket her er stortingspolitikere. For eksempel kunne stortingspresident Masud Gharahkhani inneha en av landets høyeste offentlige stillinger til tross for sine iranske røtter. Hadde han derimot søkt seg til en høyere stilling i en annen offentlig sektor, ville han mest sannsynlig mistet sikkerhetsklareringen.
Denne forskjellsbehandlingen setter fingeren på et større problem: Hvordan loven praktiseres skjematisk og uten individuelle vurderinger, noe som er særlig ødeleggende for de med annen etnisk bakgrunn.
Mange av de som rammes, opplever i tillegg en manglende rettssikkerhet da de nektes innsyn i grunnlaget for avslagene.
Den nåværende praktiseringen av sikkerhetsloven fører til at rundt tusen personer mister sikkerhetsklareringen sin hvert år – omtrent fire hver virkedag. Dette er ikke bare en jobb, men en karriere, og muligheten for mange til å bidra til viktige samfunnsoppgaver.
Mange av de som rammes, opplever i tillegg en manglende rettssikkerhet da de nektes innsyn i grunnlaget for avslagene. Jussprofessor Hans Petter Graver uttrykte bekymring i 2021, da han beskrev dette som en «rettssikkerhetsutfordring» på grunn av sikkerhetsmyndighetenes rett til å beskytte kildene sine.
Siden klageprosesser kan ta opptil fem år, står de fleste i praksis maktesløse når avgjørelsen faller.
Denne realiteten skaper også frykt for framtidige søkere: Unge, ambisiøse nordmenn med relasjoner til ikke-vestlige land vil neppe søke seg til stillinger der karriereutvikling avhenger av en usikker sikkerhetsklarering.
I Hurdalsplattformen i 2021 ble det lovet at sikkerhetsklareringer skulle baseres på individuelle vurderinger i stedet for skjematiske beslutninger. Til tross for dette har det vært påfallende stille fra regjeringen.
Arbeiderpartiets og Senterpartiets regjering adresserte behovet for en endring i praktiseringen av sikkerhetsloven i Hurdalsplattformen i 2021. Der ble det lovet at sikkerhetsklareringer skulle baseres på individuelle vurderinger i stedet for skjematiske beslutninger.
Til tross for dette har det vært påfallende stille fra regjeringen. Likestillingsministeren og justisministeren har vært tause, og direktoratet for inkludering og mangfold har heller ikke gitt lyd fra seg.
I et intervju med VG i september 2021 kritiserte tidligere ambassadør Kim Traavik skarpt dagens praksis. Han ledet utvalget som foreslo vår nåværende sikkerhetslov, men advarte mot hvordan loven blir gjennomført.
Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H) tok også opp problematikken i spørretimen i oktober 2023, og pekte på at personer med ikke-vestlig tilknytning i mange tilfeller ikke får fornyet sin sikkerhetsklarering, selv når det ikke finnes grunn til mistanke mot dem.
Justisminister Emilie Mehl svarte med å vise til at hennes departement hadde bedt Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) gjennomføre tilsyn med seg selv – noe som kan virke lite tillitvekkende for mange.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Siden regjeringen ikke har klart å handle, er det kanskje på tide at Stortinget tar grep og setter en stopper for en skjematisk praktisering av sikkerhetsklareringen som hindrer integrering og marginaliserer mange nordmenn.
Kanskje kan Stortinget også gjøre det mulig for de som har mistet klareringen, å få tilbake jobbene sine og få en ny sjanse til å bidra til samfunnet.
