EØS-samarbeidet har betydelig innvirkning på norsk politikk, økonomi og lovgivning. Likevel mangler nordmenn grunnleggende medbestemmelse i disse prosessene. Dette er blitt enda tydelige etter Eldring-utvalgets rapport, NOU 2024:7, som nylig ble sendt på høring. Rapporten peker på det som samme som mange av oss har advart mot lenge: Allmennheten og har for lite innsyn i EØS-prosessene.
I en tid der desinformasjon florerer, og tilliten til media blir stadig viktigere, er en sterk og uavhengig journalistikk avgjørende for å opprettholde et sunt demokrati. Norsk Journalistlag (NJ) har derfor uttrykt dyp bekymring for hvordan EØS-prosessene holdes skjult for offentligheten. Åpenhet er nemlig ikke bare en rettighet for journalistene, det er en forutsetning for at folk flest skal kunne forstå og påvirke beslutninger som angår dem.

For norske journalister som dekker EØS-saker, er den største utfordringen ofte ikke EUs tilbakeholdenhet, men den norske hemmelighetskulturen. EU har de siste årene gjort viktige skritt mot mer åpenhet. Ministerrådsmøtene i EU har for eksempel åpne sesjoner, noe som gir innsyn i beslutningsprosesser. Efta-siden, derimot, holder sine møter bak lukkede dører. Hvem som møter i Efta-komiteene, hva som diskuteres, og hva som ligger på dagsordenen, er ofte hemmeligstemplet. Det er ironisk at Norge, som liker å fremstille seg som en åpen og demokratisk nasjon, har en kultur der hemmelighold ofte trumfer innsyn i EØS-saker.
Det vi får, er ikke hele bildet, men fragmenter.
Denne kulturen fører til at journalister er nødt til å ty til uformelle nettverk og personlige relasjoner for å få nødvendig informasjon. Det vi får, er ikke hele bildet, men fragmenter. De færreste får mulighet til å forstå hvilke posisjoner Norge inntar i forhandlingene med EU, som for eksempel ved EUs grønne allianse eller den mye omtalte karbontollen (CBAM).
Eldring-utvalget kommer med noen positive forslag, som å lovfeste at EØS-rettssaker som normalt ville ha blitt vedtatt av Stortinget, må behandles i lovs form. Videre foreslås det årlige stortingsmeldinger om utviklingen av EU og EØS-saker. Men for folk flest, og for journalister som trenger tilgang til arbeidsverktøy, er dette langt fra tilstrekkelig. Dokumentoffentlighet og bredere innsyn er essensielt for å kunne belyse de politiske prosessene før beslutningene tas – mens det ennå er mulig å påvirke utfallet.

For å sikre en sunn demokratisk debatt og hindre maktkonsentrasjon, må Norge ta initiativ til en betydelig åpning av Efta-systemet. Vi kan ikke fortsette å holde tilbake informasjon om viktige prosesser om innføring av EU-lover i Norge via EØS-avtalen. Allmennheten har rett til å vite hva som skjer i Norges forhold til EU og hva som skjer når Efta-landene samordner seg og innfører EU-lover i EØS. Unntaksbestemmelsene som brukes til å skjule viktige utenrikspolitiske prosesser må revurderes, og regjeringen må ta prinsippet om meroffentlighet på alvor.
EU-delegasjonen er Norges ambassade i EU og vår største utenriksstasjon, med ansatte fra både Utenriksdepartementet og fagdepartementene. Delegasjonen legger til rette for møter mellom norske politikere og kolleger i Brussel for å diskutere saker som berører norske interesser. Vi foreslår at Brussel-delegasjonen alltid skal anses som selvstendig organ i offentlighetslovens forstand, slik at unntaksadgangen for organinterne dokumenter aldri skal kunne legges til grunn.
Innsyn i EØS-prosessene er avgjørende for at folk kan ta informerte beslutninger.
Samtidig må det satses på opplæring i riktig bruk av offentlighetsloven. Ofte er det ikke selve loven som er problemet, men hvordan den praktiseres.
Innsyn i EØS-prosessene er avgjørende for at folk kan ta informerte beslutninger. Det er også avgjørende for å opprettholde tilliten til både politikken og pressen. Eldring-utvalget har tatt noen skritt i riktig retning, men for at vi virkelig skal få et gjennomsiktig og demokratisk EØS-samarbeid, trengs det kraftigere tiltak. La oss åpne EØS-prosessene for offentligheten, før demokratiet smuldrer bort bak lukkede dører.
Alf Ole Ask er Energi og Klimas Brusselkorrespondent, og skriver også EU-saker for Dagsavisen.
Les også: Kjell Werner: Nå må EU snart våkne (+)
Les også: Linn Stalsberg: Myten om vestlige verdier (+)