Dagens helsedebatt kan være en prøvelse for mange av oss som var helsepolitikere på Stortinget i en ikke altfor fjern fortid.
Særlig bedriver høyresiden en argumentasjon som er så tilslørende at det grenser til rein bløff – ikke minst når man omtaler utfordringer knyttet til «helsekøene» i sykehusene våre.
Begrepet «helsekø» er en høyst ubestemmelig størrelse. En påstand som høyresiden stadig kommer med – nå nylig Erna Solberg i Stortingets muntlige spørretime – er at 260.000 pasienter står i «helsekø».
Det er feil! I Norsk pasientregisters helsestatistikk er dette ganske enkelt et mål for hvor mange som er henvist fra fastlege til utredning og behandling i våre sykehus.
Tallet 260.000 er i offentlig statistikk et bilde på hvor mange som på et gitt tidspunkt står på en venteliste for planlagt, eller såkalt elektiv, behandling. Det er altså slett ikke et tall for noen «helsekø».
Politikere må snakke sant om de kompliserte utfordringene vi har i helsesektoren. Ikke komme med billige poenger som tilslører mer enn de oppklarer.
Alle pasienter som skal ha planlagt behandling i et sykehus står på en venteliste. Hadde vi alle blitt behandlet som akuttpasienter, hadde risikoen for storstilt feilbehandling og ditto overbehandling vært betydelig.
Derfor er det viktig at politikerne snakker sant om de kompliserte utfordringene vi har i helsesektoren og ikke kommer med billige poenger som tilslører mer enn de oppklarer.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Dersom pasientene skal få riktig behandling til rett tid, må behandlingskapasiteten i sykehusene være i overensstemmelse med pasientenes behov.
Det er høyst merkelig at høyrefolk snakker om «helsekøer» på en så lite etterrettelig måte.
Et mål på dette vil være at ventetiden for den enkelte pasient er riktig, ut fra hvilken behandling man trenger. Ventetiden for pasienten skal hverken være for kort eller for lang – den skal være riktig. Da spiller det isolert sett ingen rolle hvor mange som til enhver tid står på venteliste for behandling, det er ventetiden som er det vesentlige.
Det er derfor høyst merkelig at høyrefolk snakker om «helsekøer» på en så lite etterrettelig måte.
Enda merkeligere er Høyres stadige insistering på at helsekøene ble drastisk redusert i løpet av åtte borgerlige år i regjering. Det må i så fall bety at partiet har glemt det kaoset som ble avdekket i pasientregistreringen mot slutten av Solberg-regjeringens første periode.
Bent Høie startet arbeidet som helseminister i 2013 med å lansere svært ambisiøse mål for ytterligere å redusere ventetidene i pasientbehandlingen, som hadde begynt å gå ned to år tidligere. Høies ambisjon var på alle måter prisverdig.
Men det oppblåste selvskrytet som statsminister Solberg og helseminister Høie vartet opp med de neste årene – med gjentatte påstander om at «helsekøene» nå var forsvunnet – endte med knall og fall.
Statsminister Erna Solberg ble satt til veggs i Stortingets spørretime, men valgte å la være å beklage noe som helst.
Våren 2016 kunne tidsskriftet «Dagens medisin» avsløre at statistikken som målte ventetider i pasientbehandlingen ikke stemte. Et stort antall pasienter befant seg ventende i kø inne i sykehusene og ikke utenfor, som tidligere. Her ble de stående i stampe på ubestemt tid, frikoblet fra enhver venteliste og utenfor all offentlig statistikk.
De offisielle ventelistene hadde rett og slett utelatt flere titalls tusen ventende pasienter. Statsminister Erna Solberg ble satt til veggs i Stortingets spørretime, men valgte å la være å beklage noe som helst. Helseminister Bent Høie ble kalt inn på teppet i Stortinget like før vårsesjonen var omme, men heller ikke han hadde noen forklaring å komme med.
Det oppsiktsvekkende med Solbergs og Høies reaksjoner var den bagatelliseringen de to la for dagen overfor det som var avdekket. Her fantes ikke spor av selvkritikk.
Skandalen ble nokså presist formulert av en sentral fagperson i et av de store sykehusene som sa det slik: «Statistikken er vel utarbeidet mer med tanke på å glede politikerne enn å gagne pasientene».
Høyrefolks svar på enhver utfordring er å bruke flere private tilbydere, selv om all erfaring viser at det ikke er veien å gå.
Ifølge Norsk pasientregister begynte ventetidene igjen å øke i 2017, en øking som i realiteten antagelig hadde begynt minst to år tidligere. Og da koronaen slo til våren 2020, fikk det store konsekvenser for all planlagt behandling ved landets sykehus, fordi store ressurser måtte rettes inn på akutte, koronarelaterte tilstander.
Det har ført til at regjeringen Støre og helseminister Jan Christian Vestre har et stort etterslep å ta igjen for å sikre at pasienter som trenger sykehusbehandling får god informasjon og riktig behandling til rett tid.
Nøkkelen for å lykkes er tilstrekkelig med fagpersonell, moderne teknisk utstyr og en organisasjon som understøtter god og effektiv pasientbehandling. Mens høyrefolks svar på enhver utfordring er å bruke flere private tilbydere, selv om all erfaring viser at det ikke er veien å gå.
Man må kunne forvente at Høyre-leder Erna Solberg i større grad begynner å faktasjekke seg selv og sin egen historiefortelling.
Høyres løsninger for utfordringene i helsesektoren er bemerkelsesverdig lite kunnskapsbasert. Enda mer kritikkverdig er den mildt sagt upresise framstillingen av hvordan ventetidene utviklet seg gjennom partiets to regjeringsperioder.
Man må kunne forvente at Høyres leder Erna Solberg – som i det siste har vært i overkant opptatt av å sjekke andres fakta – i større grad begynner å faktasjekke seg selv og sin egen historiefortelling om hva som skjedde med «helsekøene» de åtte årene på hennes vakt.
Men det er vel for mye forlangt.
