Debatt

Nå må Støre be Vedum om å rydde opp

Oljefondet har kvittet seg med noen få selskaper som bygger ulovlige bosettinger, men har beholdt over 60 selskaper som drifter de samme, folkerettsstridige bosettingene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Statsminister Jonas Gahr Støre er klar på at Israel bryter folkeretten når de okkuperer palestinske områder og flytter israelske sivile inn. Norge er klare på at Israel begår krigsforbrytelser som rammer palestinsk sivilbefolkning på Gazastripen og Vestbredden.

Samtidig virker det som om regjeringen håper at Israel selv skal endre sin brutale kolonialistiske atferd uten at Norge bruker pressmidler. Statsminister Støre har flere ganger sagt at han ikke har troen på sanksjoner mot Israel.

Støre ser ikke ut til å forstå forskjellen på sanksjoner og differensiering – altså at det skilles på virksomheter inne i staten Israel og i de okkuperte områdene. På spørsmål om regjeringen vil sikre at Oljefondet differensierer mot selskaper som opererer inne i ulovlige bosettinger, har han svart at han ikke ønsker sanksjoner.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Han bør vite at å sørge for at statlige fond ikke investerer i selskaper som medvirker til brudd på folkeretten, er grunnleggende implementering av internasjonal lov og ikke krever sanksjonsregime.

Differensiering er en plikt, og Støre må be finansminister Vedum om å rydde opp.

Marte Valle og Fredrik Glad-Gjernes

Når det gjelder differensiering er det verdt å merke seg at Oljefondet har ekskludert et fåtall selskaper som bygger ulovlige bosettinger. Samtidig har fondet beholdt over 60 selskaper i porteføljen som drifter og konsoliderer de samme folkerettsstridige koloniene.

Dette er dobbeltmoral, og den er meget skadelig for den internasjonale rettsorden, da hele verden ser at det gjelder én standard for Vesten og en annen for resten. Israel er en nær alliert av USA og slipper straffetiltak som raskt ville rammet andre land som var ansvarlig for lignende brudd på folkeretten.

Norge sier at å styrke folkeretten har prioritet i utenrikspolitikken. Men Støre og regjeringen svarer ikke engang på våre leserinnlegg – i Dagbladet, Aftenposten, Klassekampen og Vårt Land – som påpeker at Oljefondet har en stor portefølje av selskaper som tjener penger på krigsforbrytelser.

Er denne stillheten et uttrykk for at palestinske liv og rettigheter ikke er like mye verdt som vestlige?

Den internasjonale domstolen ICJ slo i sommer fast at okkupasjonen er ulovlig. Dette er en rådgivende uttalelse, men dersom Norge ikke følger den opp ved å trekke investeringer fra alle selskaper som opererer inne i koloniene, så driver vi en undergraving av folkeretten.

Norge har en plikt til ikke å støtte krigsforbrytelser. Det gjør vi i dag, når Oljefondet har aksjer i okkupasjonsselskaper til en verdi på over 140 milliarder kroner.

Det er naivt av Støre å håpe at dette ikke vil ødelegge den internasjonale respekten for folkeretten. Vår kollektive følelse av rett og galt forvitrer. Skal vi tro på regjeringen når de sier at internasjonal rettsorden er viktig, og at de mener alvor når de sier at Israel må avslutte okkupasjonen og sikre en avtale der Palestina etableres som egen stat, er første steg at Norge avslutter sin delaktighet i okkupasjonen og krigsforbrytelsene gjennom en rask de-investering fra okkupasjonsselskapene.

Vi krever at regjeringen iverksetter differensiering i Oljefondet. Dette kravet er basert på den handlingsplikten som første tilleggsprotokoll til Genève-konvensjonene gir de landene som har signert.

Norge har dermed en plikt til ikke å støtte krigsforbrytelser. Det gjør vi i dag, når Oljefondet har aksjer i okkupasjonsselskaper til en verdi på over 140 milliarder kroner.

Norge har doble standarder. Delvis fordi Israel kommer med falske anklager om antisemittisme og bryter dialogen – men mest fordi USA ønsker det slik.

Dette er ikke sanksjoner, bare differensiering mellom rett og galt, og en nødvendig implementering av folkeretten. Vi ber statsministeren merke seg denne forskjellen.

Aktiv differensiering er et minimum av hva verden forventer av Norge. Uten å gjøre dette støtter vi krigsforbrytelser, og er i brudd med fjerde Genève-konvensjon, artikkel 49 siste ledd, samt første tilleggsprotokoll til Genève-konvensjonene, artikkel 85.

Vi krever at dette skjer nå. Politisk er det viktig å vise Israel at de ikke kan nyte straffefrihet ved alvorlige og vedvarende brudd på internasjonal lov. Dette kravet har stått sentralt når aktivister de siste månedene fysisk har blokkert Stortinget, Norges Bank, Etikkrådet og Finansdepartementet. Men statsministeren nekter å høre.

Når det gjelder sanksjoner, vektlegger Hurdalsplattformen at regjeringen vil kjempe mot folkeretts- og menneskerettsbrudd «uansett hvor de måtte finne sted». Solberg-regjeringen hadde tilsvarende formuleringer i Granavolden-plattformen og understreket at de ville «gjennomføre økonomiske og politiske sanksjoner ved alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten».

Brudd på internasjonal lov må få samme følger, uavhengig av hvem som er ansvarlig.

Det er sjokkerende at når Støre og Solberg får spørsmål om sanksjoner mot Israel, så svarer de at det ikke er aktuell politikk. Hvilken strategi har de når dialog med Israel ikke gir resultater?

Det er naivt av styringspartilederne Støre, Vedum og Solberg å tro at dialog alene vil føre til rask avslutning av Israels brudd på internasjonal lov. Partier som SV, Rødt, MDG og Venstre har forstått at økonomiske virkemidler er nødvendige for å legge et effektivt press på Israel. KrF og Frp viser den samme virkelighetsfjerne tilliten til at Israel vil stoppe bruddene uten bruk av virkemidler.

Norge har doble standarder. Delvis fordi Israel kommer med falske anklager om antisemittisme og bryter dialogen når kritikk følges opp med konkrete virkemidler – men mest fordi USA ønsker det slik.

Brudd på internasjonal lov må få samme følger, uavhengig av hvem som er ansvarlig. Vesten var raske med å innføre sanksjoner mot Russland i forbindelse med annektering og krig i Ukraina. Men ingen vestlige land har innført sanksjoner mot Israel, bortsett fra mot et fåtall individuelle bosettere.

Regjeringen har ansvaret. Følg deres egen fraråding, statsminister Støre – og selg de forbaska okkupasjonsselskapene.

Sult som våpen, tvangsfordrivelse, gisseltaking av sivile, bombing av FN, skoler, flyktningleirer og andre «trygge» soner, og målrettede angrep og drap på sivile begått av Israel de siste 12 månedene er nok til å starte sanksjoner, i tillegg til at okkupasjon og apartheid er blitt stadig verre siden 1967.

Gjelder ikke internasjonal lov for Israel? Sanksjoner må regjeringen ta initiativet til. Men før man har et sanksjonsregime på plass må Støre-regjeringen foreta differensiering.

Slutt å peke på Etikkrådet! Regjeringen har ansvaret. Følg deres egen fraråding, statsminister Støre – og selg de forbaska okkupasjonsselskapene.

Folkeretten krever det, og det vil ha stor betydning når det bryter den straffefriheten som Israel tar for gitt.


Mer fra: Debatt