Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun vil gjennomføre reformer i skolen for å gjøre en fellesskole i krise mer praktisk for elevene, og for på den måten øke motivasjon og læring. Norsk skole bør ta et blikk bakover i tid, til hva som skjedde under reformer i tidsrommet 1960–1975, da fellesskolen ble født.
Tverrpolitisk enighet ble skapt om å gå vekk fra og slå sammen en skole delt i to etter barneskolen: Et yrkesfaglig rettet skoleløp, med mindre teori og mer yrkesrettet og praktisk undervisning – og et mer teoretisk skoleløp for de elevene som ville ha en mer akademisk utdanning.
Reformene som Nordtun vil gjennomføre, innebærer egentlig en innsikt om at reformene som skapte fellesskolen for mange tiår siden, må sees på med nye øyne.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
I industrinasjonene Tyskland og Nederland har skolene i mange tiår hatt et slikt todelt skoleløp etter barneskolen. Tidligere skolepolitiker fra Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, besøkte i NRK-dokumentarserien «På bortebane» i 2014 Nederland. Hun snakket med lærere og elever om erfaringer med et slikt todelt skoleløp.
Tajik og Nordtun burde snakke sammen.
Til tross for mange ambisiøse og velmente reformer, er norsk skole tilbake ved spørsmålet om det funksjonelle ved et todelt skoleløp etter barneskolen.
I løpet av de siste tiårene har byråkratiet og antallet ansatte i skolesektoren som ikke står i klasserommet, økt voldsomt. Til tross for at mange ambisiøse og velmente reformer er blitt gjennomført, er norsk skole tilbake ved spørsmålet om det funksjonelle ved et todelt skoleløp etter barneskolen.
Mange av reformene siden fellesskolen ble innført, har vært mindre vellykkete enn de kunne ha vært. Mange av dem kan betraktes som uuttalte forsøk fra et overdimensjonert og endringsivrig byråkrati på å løse de utfordringene som oppsto i norsk skole etter at Norge forlot et skolesystem som ikke burde ha vært fjernet – men heller pragmatisk forbedret.
Forestillingen om at all kunnskap om norsk skole før 2006 er irrelevant for en moderne skole, råder innen skolesektoren.
Fellesskolen, slik den nå er utformet, er for sterkt bundet opp til norsk identitet og forestillinger om å være et sosialt utjevnende og rettferdig samfunn til at norsk skole skal kunne ta en U-sving. Politikere bør se med et åpent sinn på hvordan norsk skole fungerte for over 50 år siden.
Skal fellesskolen bevares, så må Norge herme etter Tyskland og Nederland. Nordtun bør snakke med Hadia Tajik.
Økt krisebevissthet i norsk skole vil kunne berede grunnen for en vei ut av krisen, ved å styrke de faglige profesjonskulturene i yrkesfaglige og studieforberedende skoleløp allerede på ungdomsskolen.
Økt krisebevissthet vil også kunne frigjøre norsk skolepolitikk fra virkelighetsfjerne råd fra profesjoner i skolesektoren som ikke står i klasserommet, som har liten nærkontakt med realitetene i skolen, og som er avhengige av permanent endring for å rettferdiggjøre sin egen eksistens og makt i skolesektoren.
Skal fellesskolen bevares, så må Norge herme etter Tyskland og Nederland. De små endringene kunnskapsministeren vil gjøre, blir for stykkevis og delt – for små til å gjøre en forskjell, både for sosial utjevning, læring, motivasjon og andre av fellesskolens målsettinger.
Les også: Du snur det på hodet, Nordtun
