Satsene for sosialhjelp skal stå på stedet hvil neste år. Det er regjeringens svar, etter at Forbruksforskningsinstituttet SIFO i april konkluderte med at satsene er for lave til å «opprettholde et forsvarlig livsopphold».
Det åpenbare svaret på dette er å øke satsene. Men regjeringen vil bruke ett år på å vurdere rapporten «i en bredere sammenheng».
Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge (SF) vil advare mot dette. For dem som må be om sosialhjelp er behovet akutt, de trenger pengene her og nå.
I SIFO-rapporten kan man lese hvordan mottakerne av sosialhjelp blir tvunget til å prioritere hardt: De hopper over måltider, spiser mindre og dropper legebesøk. 34 prosent av mottakerne måtte velge mellom å kjøpe mat og betale boutgifter og/eller strøm.
SF består av organisasjoner som jobber tett på mange av dem som sliter aller mest, inkludert folk med innvandrerbakgrunn, enslige forsørgere og uføre. Vi ser at stadig flere tyr til kredittkort og lån for å dekke det aller mest nødvendige. Det gjelder ikke bare dem som mottar sosialhjelp.
Økt barnetrygd vil bedre økonomien til alle barnefamilier, men spesielt dem som sliter mest. At regjeringen og SV har blitt enige om å øke barnetrygden flere ganger, kan være en årsak til at andelen barn som bor i lavinntektsfamilier har gått ned. Det skriver regjeringen selv i årets statsbudsjett.
Da er det vanskelig å forstå at den ikke vil fortsette trenden. Barnetrygden vil bli mindre verdt når den ikke engang økes i takt med prisstigningen.
Torsdag 17. oktober markeres den internasjonale fattigdomsdagen. SF foreslår at regjeringen bruker dagen til å tenke seg om en gang til.
