Vi står overfor en av vår tids største utfordringer: Arbeidsplassene finnes, men vi mangler folk. Midt i denne krisen snakker vi altfor lite om en gruppe som er en del av løsningen; kvinnene i overgangsalderen.
Disse kvinnene, som ikke lenger trenger barnehageplass, faller for ofte ut av arbeidslivet når de burde blomstre. Jeg snakker om kvinner som meg selv.
Hva skjer med kvinnene mellom 45 og 60 år? Jo, de forsvinner fra arbeidslivet – og mange på grunn av plager knyttet til overgangsalderen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
I en tid hvor vi diskuterer å få folk til å jobbe lengre og senke sykefraværet, må vi våkne opp og se denne viktige ressursen som vi lar forsvinne.
Den nye kvinnehelsestrategien har endelig tatt tak i kvinners helseutfordringer gjennom hele livet – og overgangsalderen er en stor del av det.
Hetetokter, dårlig søvn, hjernetåke, konsentrasjonsproblemer og humørsvingninger kan ødelegge både arbeidsevne og livskvalitet. Dette fører til at mange kvinner må trekke seg fra arbeidslivet, går i langtidssykemelding eller tar tidlig pensjon.
Overgangsalderen skal ikke lenger være noe som skyves under teppet – den skal tas på alvor, også i arbeidslivet.
Den nye strategien skal endre dette. Vi må styrke helsevesenet, sørge for bedre utdanning av helsepersonell, og gi kvinner riktig hjelp til riktig tid. Overgangsalderen skal ikke lenger være noe som skyves under teppet – den skal tas på alvor, også i arbeidslivet.
Det er ikke bare snakk om helse. Dette er et arbeidslivsproblem som må løses på arbeidsplassene. Vi må tenke nytt: Fleksible arbeidstider, hjemmekontor og en arbeidsgiverpolitikk som inkluderer kvinnene gjennom overgangsalderen. Det er ingen grunn til at kvinner skal presses ut av arbeidslivet når vi trenger dem mest.
Vi vet at mange kvinner i denne fasen balanserer omsorgsoppgaver for både barn og foreldre. Dette er en dobbel byrde som samfunnet ikke har anerkjent nok. Men kvinnene over 45 har mange verdifulle år igjen å gi – om vi bare tilpasser arbeidslivet til deres behov.
Tenk hvor mye vi kan spare på sykefravær og tidlig pensjon hvis vi gir kvinner muligheten til å restituere, uten å måtte kjempe seg gjennom arbeidsdagene på halv tank.
Men la oss gå enda lenger. Det er på tide med noe virkelig nytt. Hva om vi innførte en «overgangspermisjon»?
En betalt permisjon som gir kvinner rett til å ta seg en pause fra arbeidslivet for å komme seg gjennom den mest intense fasen av overgangsalderen – med full støtte fra staten.
Tenk hvor mye vi kan spare på sykefravær og tidlig pensjon hvis vi gir kvinner muligheten til å restituere, uten å måtte kjempe seg gjennom arbeidsdagene på halv tank.
Ja, det vil nok være de som mener dette er for radikalt, men hvis vi skal få hele folket i arbeid, må vi våge å ta de ubehagelige debattene og prøve nye løsninger.
Arbeiderpartiets politikk har alltid handlet om å få folk i arbeid – og å holde dem der. Vi har tidligere kjempet for likelønn og fødselspermisjon, og det har gitt oss et arbeidsliv med høy kvinneandel.
Nå er det på tide å sikre at overgangsalderen ikke blir en avgangsalder, men heller starten på en ny fase av arbeidslivet. Vi kan ikke lenger overse denne gruppen – vi må styrke dem, støtte dem og sikre at de forblir en viktig del av arbeidslivet.
Sammen kan vi skape et sterkere og mer rettferdig arbeidsliv for alle.
