Nylig gikk det ut et brev fra administrerende direktør til klinikkledere i Helse Møre og Romsdal. De skal kutte 200 stillinger i 2025.
Helseforetaket har en prognose på 550 mill. i minus. En stor del av dette knyttet til Helseplattformen, men økte priser og renter har også noe av skylden. Uansett er det kritisk, og for å få ned kostnadene må antall ansatte ned.
Men, noen av oss husker kanskje at vi har gjort dette før: Det var i 2019. Helse Møre og Romsdal skulle, akkurat som nå, kutte 200 stillinger.
Absurd sa noen, ulovlig mente andre.
Det ble ikke kuttet 200 stillinger den gangen. Enden på visa var at man la ned en døgnavdeling i Psykisk helsevern, i tillegg til at renhold ble outsourcet.
Kortere ventetider får lite verdi om behandlingstilbudet man trengte er borte
Nå, tilbake i 2024 vet vi ikke hvordan klinikklederne som har fått spareoppdraget vil løse det denne gangen, men foreløpig er det kutt i psykisk helsevern og rusbehandling som ligger på bordet. Den politiske bestillingen er at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal styrkes.
For å ta det grunnleggende: Sykehusene bruker penger på ulike ting som medisiner, laboratorieutstyr, IKT og slikt, men ca 65 % av foretakets driftsutgifter er lønn til ansatte.
Det er ikke så lett å gjøre noe med prisøkning på utstyr. Det har vært et mål å ikke øke antall stillinger i sykehusene de siste årene. Dette blir begrunnet med ulike argumenter. Det snakkes for eksempel om at det vil bli færre helsepersonell og flere pasienter, eller flere eldre og færre yngre, arbeidsføre mennesker og at dette gjør det det nødvendig å ha færre ansatte og jobbe «smartere».
Men når det kommer til budsjett og økonomistyring i sykehusene er det helt klart ett argument som har betydning: flere ansatte koster penger, færre ansatte koster mindre penger.
Når målet var null vekst kan en kanskje forså at det er økonomisk utfordrende når antall stillinger har økt med 303 årsverk i perioden 2019 til 2023.
Fra 2019 til nå har henvisningene til psykisk helsevern eksplodert i mengde. Det betyr flere pasienter inn, men uten flere helsepersonell blir behandlingen tynt smurt.
I brevet som gikk ut til klinikklederne i Helse Møre og Romsdal er 43 av 200 stillinger foreslått tatt fra psykisk helsevern. Da er det en relevant opplysning at i perioden 2019 til 2023 har vekst i stillinger i psykisk helsevern stått så godt som stille.
Først fra april i år så man en vekst i stillinger også her. Det skyldtes to ting: Helseplattformen og et økt behov for ansatte etter at Helse Midt avviklet avtalene med de private tilbudene ved Medi 3 og Unicare, som i etterkant av pandemien hadde et tilbud til pasienter som trengte poliklinisk behandling i psykisk helsevern.
Fra 2019 til nå har henvisningene til psykisk helsevern eksplodert i mengde. Det betyr flere pasienter inn, men uten flere helsepersonell blir behandlingen tynt smurt. Ventetidene står stille.
Likevel er det foreslått at psykisk helsevern skal kutte. Det er vanskelig å forstå.
De ansatte i poliklinikkene greier ikke jobbe fortere.
Det har vel neppe løst utfordringen at man la ned DPS’et i 2019. Det var nemlig ikke i psykisk helsevern økonomien løp løpsk. Ved å kutte der fikk man riktignok en døgnavdeling mindre å betale for, men for lite kapasitet har ført til økte utgifter.
De ansatte i poliklinikkene greier ikke jobbe fortere. Selv om noen av dem behandler pasienter på kveldstid blir det fristbrudd på mange saker. Når saker går til fristbrudd får pasientene rett til hjelp gjennom HELFO. Det vil si at helseforetaket må betale for en privat behandler, som er flere ganger dyrere.
Helseministeren sier i forbindelse med annonseringen av statsbudsjettet at de ønsker å gi 5.5 mrd. mer til sykehusene, at det er viktig at sykehusrammene økes fordi kvalitet koster penger og at med økt ramme blir det mulighet for økt grunnbemanning.
Det har han rett i, men det er lite som tyder på at denne økningen vil skje i psykisk helsevern eller rusbehandling.
Det er satt av 400 mill. til psykisk helse. 150 av disse skal gå til kommunene. Resten altså 250 mill. er tiltenkt ulike tiltak i spesialisthelsetjenesten. Til hele landet, på deling.
Da mener jeg det er relevant informasjon at psykisk helsevern utsettes for store kutt flere steder. Jeg har ikke en fullstendig oversikt, men for å nevne noen skal Psykisk helsevern kutte 70 mill. ved Vestre Viken HF i løpet av 2025 og 2026, ved OUS skal psykisk helsevern kutte 110 mill. i 2025 og tilsvarende i 2026, og ved St. Olavs skal Psykisk helsevern kutte 41,5 mill. i 2025.
Legg til 43 stillinger, eller 43 mill. i Helse Møre og Romsdal så er vi oppe i over 250 mill.
Psykisk helsevern styrkes ikke i sykehusene. Om pasienter med psykiske lidelser og ruslidelser skal få behandling som hjelper og helseministerens ventetidsløfte skal ha noen verdi i psykisk helsevern, må prioriteringsregelen følges opp.
Kortere ventetider får lite verdi om behandlingstilbudet man trengte er borte.
