Det er forunderlig hvilken toleranse store deler av USAs befolkning har med Donald Trump. Basert på mange av hans uttalelser er hans narsissisme åpenbar.
«Beklager til dere tapere og hatere, men jeg har en av de høyeste IQ-ene – og dere vet det! Vær så snill å ikke føle dere dumme eller usikre, det er ikke deres feil» (Twitter, nå X publisert i mai 2013). Utsagnet illustrerer Trumps grandiose selvbilde.
«Jeg mener at jeg egentlig er ydmyk. Jeg tror jeg er mye mer ydmyk enn du kan fatte» (intervju i 2016, programmet 60 Minutes). Denne uttalelsen tyder paradoksalt nok på en uttalt arroganse. Grandiositet og arroganse er begge, i tillegg til selvopptatthet og lite empati, kjernetrekk ved høy narsissisme.
I en artikkel i Le Monde (9. september, 2024) antyder den franske journalisten Serge Halimi at Trumps valgkampsaker bygger på applausmåling. De sakene som gir Trump mest applaus på valgmøtene, er de han satser på politisk.
Trump er kjent for å servere løgner. Eksempelvis i debatten 10. september mot Kamala Harris, der han påstår at innvandrere fra Haiti i Springfield, Ohio, spiser folks katter og bikkjer. Til tross for at slike bisarre løgner er tilbakevist synes ingenting å påvirke Trumps blodfans.
Målinger viser at det er helt jevnt mellom de to kandidatene. Det tyder på at millioner av amerikanske velgere ikke bryr seg katten om Trumps grandiose stil. Betyr det at narsissisme er blitt politisk stuerent?
Autoritære ledere utstråler gjerne stor karisma og fremstiller seg som besluttsomme. De lover å «rydde opp» i unnfallenheten til vanlige politikere.
Flere forskere, som psykologiprofessor Jean M. Twenge, har hevdet at vi i de siste tiårene har sett en økende narsissistisk trend blant unge voksne i USA. Hennes forklaring er at foreldrene ikke lenger oppdrar barna til fellesskapstenkning, men snarere stimulerer dem til å dyrke seg selv og sine talenter.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Gjennom utallige TV-kanaler og sosiale medier, får flere unge enn før eksponert seg selv. Folk slipper til med sine historier om «den tunge tiden» og toppidrettsutøvere med sine suksessreiser til topprestasjoner.
Slik får vi inntrykk av at det er flere enn før med narsissistiske og ekshibisjonistiske trekk. Nyere studier viser imidlertid at det ikke finnes klar dokumentasjon på økende narsissisme i yngre generasjoner.
Hva kan da forklaringen være på at Trump får holde på som han gjør? Løsningen ligger trolig i folks higen etter en «sterk mann». Angivelig sterke, autoritære ledere utstråler gjerne stor karisma og fremstiller seg som besluttsomme. De lover å «rydde opp» i unnfallenheten til vanlige politikere. De fremhever gjerne nasjonalistiske følelser og tradisjonelle verdier med stor patos.
De sterke mennene appellerer særlig til usikre mennesker som opplever at verden endrer seg for raskt. Det enkle populistiske og polariserende budskapet skaper en «vi og oss»-følelse mot en felles fiende, som for eksempel innvandrere.
Trump passer som hånd i hanske på beskrivelsen av en «sterk mann» med tydelige autoritære og narsissistiske trekk, men det er ikke gitt at slike trekk bare er negative i politikken.
Psykologene Watts og Lilienfeld med flere publiserte i 2013 en studie av 42 amerikanske presidenter på grad av grandios narsissisme. Forskerne fremholdt at grandios narsissisme kunne være et tveegget sverd.
Politikere med høy grandios narsissisme trenger ikke å representere noe utelukkende negativt, styringsmessig sett.
På den positive siden hadde disse gode overtalelsesevner og utviste handlekraft til å igangsette nye prosjekter. På den negative siden var slike presidenter ofte assosiert med uetisk oppførsel og kongressvedtak om riksrett.
Forskerne fant to ting til: Nivået av narsissisme var høyere hos presidenter enn i befolkningen generelt, samt at graden av narsissisme hos presidenter hadde økt over tid.
Med andre ord trenger ikke politikere med høy grandios narsissisme å representere noe utelukkende negativt, styringsmessig sett. Men enkelte politikere kan ha en personlighet som svarer til «den mørke triaden». Det er trekk bestående av narsissisme, machiavellisme (manipulerende, uærlige og kyniske) og psykopatiske trekk (hensynsløshet, mangel på skyldfølelse og impulsivitet).
Slike mennesker er lite demokratisk innstilte og villige til å utøve makt uten hensyn til annet enn egne behov.
I en verden hvor demokratiet er under press, er det mer viktig enn noen gang å advare mot politikere med enkle og polariserende budskap. Når noe virker for godt til å være sant, er det sannsynligvis det.
Den amerikanske legen og menneskerettighetsaktivisten Frederick Burkle Jr. skrev i 2016 en artikkel om ledere preget av «den mørke triaden». Der dokumenterte han hvordan disse lederne greide å spre hat, vold, manipulering og propaganda i befolkningen.
På et valgmøte for The Believers’ Summit 27. juli i år uttalte Trump: «Kristne, gå ut og stem. Bare denne gangen. Dere trenger ikke gjøre det mer. Fire år til, vet dere hva? Det vil være fikset. Det vil være bra. Dere trenger ikke stemme mer, mine vakre kristne».
Når vi summerer opp alle Donald Trumps uttalelser og de dramatiske hendelsene på Capitol Hill 6. januar 2021, er det god grunn til å bli urolig over hans autoritære og udemokratiske sinnelag.
Narsissisme er ikke den nye normalen. Men som også Burkle advarer om, kan det noen ganger være nødvendig å «henge bjella på katten» når politikere viser trekk fra den mørke triaden.
I en verden hvor demokratiet er under press, er det mer viktig enn noen gang å advare mot politikere med enkle og polariserende budskap. Når noe virker for godt til å være sant, er det sannsynligvis det.
Uansett hvor mange ganger en løgn gjentas av en karismatisk leder, blir den ikke mer sann. Den forblir en løgn.
Les kommentar fra Helge Simonnes: Trump i aborttrøbbel
Les også: Trump vil ha hevn: – En fare hvis USA slutter å fungere som en rettsstat (+)
Les kommentar fra Linda Noor: Donald Trump: Making Racism Great Again (+)
Har du sett denne? – Det kan ha sneket seg inn en «Trump-tretthet» (+)
