Å velge selv hvor vi bor er en rettighet de fleste av oss tar for gitt. For mange mennesker med utviklingshemming er det dessverre bare en fjern drøm.
Ikke på grunn av funksjonsnedsettelsen i seg selv, men på grunn av hvordan man blir møtt og behandlet av kommunen. Friheten til å velge bosted blir på brutalt vis byttet ut med tvangsflytting.
NRK har fortalt historien om Maximilian (16) som ikke lenger skal få hjelp hjemme, men nå blir tvangsflyttet til institusjon. VG har fortalt historien om Anita (22) som ble flyttet ut av sin bolig – uten forvarsel og mot familiens vilje. Hos TV 2 kunne vi lese om Tore (41) og Trond (62) som har vært naboer i 17 år.
De blir tvangsflyttet fordi kommunen skal spare penger.
Dette er brutale og hjerteskjærende kommunale vedtak i strid med flere av bestemmelsene i FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter som Norge har ratifisert.
Vedtakene viser også mangel på grunnleggende medmenneskelighet. Menneskeliv blir ødelagt og pårørende forsøker desperat å si fra. Nå er vi som storsamfunn nødt til å få opp øynene og gjøre noe før det er for sent!
Det får ingen konsekvenser for kommunene å gjøre dette, men for menneskene som blir tvangsflyttet og familiene deres er konsekvensene enorme.
De av oss med nedsatt funksjonsevne skal på lik linje med resten av befolkningen få velge selv hvor vi vil bo. Det er ikke bare et ønske vi har, men noe Norge er forpliktet til gjennom artikkel 19 i FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.
Den slår fast at «myndighetene skal iverksette tiltak for å sikre at funksjonshemmede har likestilte muligheter til å velge hvor, med hvem og hvordan man vil bo». Det burde også være en medmenneskelig selvfølgelighet.
Men denne rettigheten blir stoppet av nådeløse kommunale vedtak om tvangsflytting. Det får ingen konsekvenser for kommunene å gjøre dette, men for menneskene som blir tvangsflyttet og familiene deres er konsekvensene enorme.
Moren til Maximillian (16), Anette Jensen, sier det klart og tydelig: Hun frykter at tvangsflyttingen vil påføre sønnen hennes depresjon, selvskading og rømmingsforsøk. Hvorfor lytter ikke kommunene til dette?
Den samme begrunnelsen går igjen i flere av sakene: Kommunen må spare penger. Som folkevalgt lokalpolitiker forstår jeg at man må gjøre tøffe prioriteringer.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Men det er komplett uforståelig at måten man velger å spare de pengene på, er ved å tvangsplassere utviklingshemmede på institusjonsbolig mot ens egen og hele familiens ønske.
Det er kaldt og hensynsløst.
Tvangsflyttingen av utviklingshemmede er uverdig, urettferdig og høyst sannsynlig ulovlig. Dette må ta slutt.
Dette er ikke den innsparingsmuligheten flere kommuner tydeligvis tror det er. Tvert imot kommer dette til å ha svært alvorlige konsekvenser, både for enkeltmenneskers liv og samfunnet vårt som helhet.
Vi kan ikke sette grunnleggende rettigheter til side bare fordi det handler om utviklingshemmede.
Tvangsflyttingen av utviklingshemmede er uverdig, urettferdig og høyst sannsynlig ulovlig. Dette må ta slutt.
Les også kommentar: En fornærmelse mot de sykeste (+)
Les også: SV med ultimatum til regjeringen (+)
Les også: Seltzer om Trump: – Har nærmest gått troll i ord allerede (+)
Les også: Syke ansatte sender bilder av seg selv til sjefen: Frykter for ikke å bli trodd
Les også: To båtturer i Thailand: Én til himmelen, én til helvete (+)
