Mange jøder verden over opplevde frykt, smerte, og traume etter Hamas sitt angrep 7. oktober i fjor. Men grusomhetene rettferdiggjorde ikke den responsen som fulgte. Israel har derfor fått kraftig kritikk for krigen i Gaza og på Vestbredden, og nå i Libanon.
Går det en grense for denne kritikken? Bør kritikerne besinne seg av faren for å «begå antisemittisme»?
Jan Heiret, direktør for Holocaust-senteret, påpekte i Aftenposten for en tid tilbake at det er utillatelig å blande antisemittisme med kritikken av staten Israel, holde jøder kollektivt ansvarlige for israelsk politikk, eller forvrenge fakta om holocaust for å skade Israel.
Det har han helt rett i. Antisemittisme, definert som diskriminering, fordommer, fiendtlighet eller vold mot jøder som jøder, er en svært alvorlig og økende trussel.
Antisemittisme må bekjempes effektivt. Det var hovedbudskapet i Heirets innlegg. Men Heiret og andre norske stemmer i debatten etterlater et uklart inntrykk av hvor mye Israel-kritikk som er akseptabelt.
Det er uheldig om det manes til forsiktighet. Det virker mot sin hensikt å bli forsiktig i utøvelsen av kritikken av Israel, av frykt for at den skal oppfattes å føre til antisemittiske holdninger.
Jeg mener at det er et vidt rom for kritikk, uten at grensen til antisemittisme overskrides.
Å kritisere Israels ledelse, er ikke bare et minimum av anstendighet, det har ryggdekning i folkeretten.
Nordmenn er berettiget opprørte over Israels ulovlige okkupasjon av de palestinske områdene, statens apartheid-behandling av palestinere som annenrangs borgere og folkemordet i Gaza.
Å kritisere Israels ledelse for dette, noe svært mange jøder selv gjør, i og utenfor Israel, er ikke bare et minimum av anstendighet, det har ryggdekning i folkeretten.
Dersom vi er forsiktige i kritikken av Israel, av frykt for å skape antisemittisme, får Netanyahus regjering sin vilje – nemlig at staten Israel kan tillate seg en adferd andre stater ikke kan tillate seg. Det er muligens lett å glemme at Israel er en stat som alle andre, bundet av de samme folkerettsregler som andre stater.
Netanyahu-regjeringens hyppige stempling av all kritikk utenfra som antisemittisk, ødelegger for bekjempelsen av antisemittisme. Regjeringens falske anklager om antisemittisme er ment å kneble meningsmotstandere.
Det skaper fiendebilder, og gjør vondt verre.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Det går et avgjørende skille mellom antisemittisme og legitim kritikk av Israel og landets politikk. Ikke bare Netanyahu-regjeringen visker ut det skillet. Det samme gjør den kontroversielle «arbeidsdefinisjonen» av antisemittisme til International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA).
Den ansporer til en oppfatning om at Israel-kritikk, som sådan, er antisemittisk – sju av IHRAs elleve eksempler på antisemittisme refererer til Israel.
Det er misvisende og farlig at en definisjon på antisemittisme fokuserer på Israel i stedet for på jøder som jøder.
Definisjonen benyttes hyppig av den pro-israelske lobbyen i mange land, også i Norge. Amnesty International, Human Rights Watch, og den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem, blant andre, er sterkt kritiske til definisjonen.
Det er misvisende og farlig at en definisjon på antisemittisme fokuserer på Israel i stedet for på jøder som jøder. Det begrenser, direkte eller indirekte, legitim kritikk av Israel.
Det skaper en forestilling om jødisk identitet knyttet til den israelske stats beslutninger. Og det svekker arbeidet mot de reelle truslene jøder i Norge og andre land står overfor. Politisk misbruk – instrumentalisering – av begrepet antisemittisme bør utfordres for å komme truslene mot jøder til livs.
Det siste året har mange lidd i Midtøsten og i andre land. Det er tid for medfølelse med jøder og palestinere. Men ikke tid for å tie.
Les også: Midtøsten-ekspert: – Israel har ikke mange venner (+)
Les kommentar: Det føles sikkert godt å knuse fienden som hater deg (+)
Les også: – Vanskelig å forstå hvordan Israel skal leve videre i Midtøsten (+)
Les også: – Dette ville endt krigen, men også fått gislene tilbake
Les også: Trump vil ha hevn: – En fare hvis USA slutter å fungere som en rettsstat (+)
