Debatt

Baklengs inn i framtida

Slik statsbudsjettet for 2025 ser ut, overlater dagens voksne alt for mye til morgendagens voksne.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er ingen overraskelse at Norge ikke når målet om 55 prosent utslippskutt i 2030. Dette er det vel ingen som har trodd særlig på. Og spesielt ikke nå, etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2025. Men det som kanskje forundrer mest, er den svake satsinga på natur og naturrestaurering.

Fra 1990 til i dag har vi kuttet norske CO2-utslipp med 9,1 prosent. Nå satser regjeringen friskt på klimakvoter via EU. Og på teknologiske løsninger. I statsbudsjettet er det ingen ting om en planlagt utfasing av oljeproduksjonen vår. Det er «business as usual».

Men vi står altså overfor en klima- og naturkrise, det kriges på mange kontinenter og ulikhetene øker. Et norsk statsbudsjett kan ikke løse noe av dette. Men vi må kunne forvente at det peker framover.

Slik budsjettet for 2025 ser ut, overlater dagens voksne alt for mye til morgendagens voksne. Hvor blir det av solidariteten mellom generasjonene?

Andrew Kroglund, generalsekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon

Selvfølgelig finner vi gode ting, også. Det satses en del på elektrifisering av tungtransportsektoren, og av ferjene våre. Det er satt av 100 millioner kroner til ladekobling i Flåm, slik at store cruisebåter fortsatt skal kunne ankomme – uten å forpeste fjordmiljøet. Mange tviler nok på at cruisetrafikken er liv laga, men rent drivstoff er uansett fremtidsrettet.

I et år hvor naturen har kommet på dagsorden for alvor, er dette svært skuffende. Ja, egentlig sjokkerende. At regjeringen tør!

CO2-avgiften øker noe, og det er satt av noe til energiøkonomisering. En liten post er bevilget til kommunene, via Natursats og Klimasats, for å hjelpe dem på veien mot klimagassreduksjoner. Men det er småpenger i det store bildet. Og 50 millioner til å begynne arbeidet med et såkalt naturregnskap, og 30 millioner ekstra til naturrestaurering, er også altfor, altfor smått!

Bare restaureringen av småbekker og lignende kommer fort på over 100 millioner. I et år hvor naturen har kommet på dagsorden for alvor, er dette svært skuffende. Ja, egentlig sjokkerende. At regjeringen tør!

Og hva kan vi si om midler som på dette statsbudsjettet er satt av til kartlegging av havbunnen i områder der det planlegges utvinning av havbunnsmineraler? Omverdenen må jo lure på hva det er vi driver med her oppe.

Gjennom FNs naturavtale (2022) har vi faktisk forpliktet oss til å verne 30 prosent av havet. Fram til nå er 3,1 prosent vernet. 10 prosent av skogen skal vernes, men med 4,7 prosent er vi ikke halvveis. Hvorfor satses det ikke friske midler til dette?

Vi har faktisk forpliktet oss til å verne 30 prosent av havet. Fram til nå er 3,1 prosent vernet.

På ett felt er regjeringen raus og blar opp store midler. Det gjelder den internasjonale regnskogsbevaringen. Her vil vi yte i underkant av fire milliarder kroner i året – frem til 2035. Dette viser vei, og Norge tar lederskap.

Men budsjettet burde også ha signalisert mer lederskap når det gjelder internasjonal klimafinansiering. FNs klimapanel og Paris-avtalen er klar på at verdens land har ulikt ansvar for å ta tak i klimautfordringene.

De som har tjent på situasjonen, plikter å kompensere for ødeleggelsene de har bidratt til.

Rapporten «Norway’s fair share of meeting the Paris Agreement», utarbeidet i 2018 på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp og ForUM med flere, sier at i en kombinasjon av ansvar og økonomisk kapasitet, så burde Norge bidra med 65 milliarder kroner årlig til klimatilpasning og til etablering av fornybar energi i utviklings- og lavinntektsland.

Det representerer i 2024 under en halv prosent av Oljefondet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

For litt siden kom det et forslag fra tankesmien Civita om et årlig uttak fra Oljefondet på 0,25 % – omtrent 45 milliarder kroner – som skal brukes på klimafinansiering i utviklingsland.

Dette kan være en løsning som Stortinget bør slutte opp om. Også Redd Barna støtter dette forslaget.

Et norsk statsbudsjett som løfter seg og går mer i denne retningen, ville peke fremover mot en verden tuftet på internasjonal solidaritet.

Og hva er vi vel uten solidaritet?

Les også: – Kommunenes økonomi er dramatisk for innbyggerne (+)

Les også: – Et stort paradoks at regjeringen pøser på med oljemilliarder (+)

Les også: Statsbudsjettet: – Regjeringen har oversolgt løftene sine

Les også: – Jeg er bekymret for at Norge er blitt Europas gjerrigknark

Les også: Eksperter: Statsbudsjettet kunne ha vært strammere

Mer fra: Debatt