Det er ikke rart norske gründere føler seg urettferdig behandlet.
Siden 2013 har OECD- og G20-landene samarbeidet om å løse de skattemessige utfordringene knyttet til den digitale økonomien, eksempelvis inntekter fra digital reklame, salg av brukerdata og andre digitale plattformer.
Optimismen var stor i oktober 2021, da 130 land ble enige om et nytt rammeverk bestående av to pilarer. Men tross høye ambisjoner og store ord, da det skulle bestemmes hvordan disse pilarene skulle virke, gikk det tråere.
I tillegg til at reglene er svært tekniske og kompliserte, har en sentral floke har vært å løse hvordan skatteinntektene fra de store tech-selskapene skal fordeles mellom landene de opererer i.
Global minsteskatt
De to pilarene skal - veldig forenklet - bestemme hvordan de store tech-selskapenes overskudd skal fordeles mellom land.
Pilar 1 handler om hvor selskapene skal betale skatt. Pilar 2 avgjør hvor mye skatt som skal betales; forslaget er en global minsteskatt på 15 prosent for konsern med en global omsetning over 750 millioner euro.
Målet er å hindre at overskudd flyttes over til land med svært lav eller ingen skatt.
USA irritert
I 2019 uttalte daværende Finansminister Siv Jensen at det haster med å kneble teknologigigantenes skatteflukt.
Bekymringen var berettiget. Bare i 2017 flyttet Google nesten 200 milliarder kroner til skatteparadiset Bermuda. Det var lenge et håp om at OECD-landene kunne komme til enighet om digitalskatten til tross for flere utsettelser, men den 30. juni i år passerte fristen.
Dermed råder det usikkerhet rundt hva som vil skje.
Canada har sagt at de foretrekker en OECD-løsning, men varslet på forhånd at de ville iverksette sin egen Digital Services Tax (DST) dersom OECD-landene ikke kom til enighet. Det løftet har de holdt.
Så lenge tech-selskapene ikke skattlegges, fordufter sårt tiltrengte skattemidler ut av landet.
Fra før av har Frankrike, Italia, Spania, Tyrkia og Storbritannia sine egne avarter av en DST.
Dette har falt USA tungt for brystet som truer med straffetoll. De mener skatten diskriminerer amerikanske selskap, og er i strid med handelsforpliktelser.
Men europeiske land, sammen med Canada og India, har innsett at noe må gjøres. Så lenge tech-selskapene ikke skattlegges, fordufter sårt tiltrengte skattemidler ut av landet.
Betydelige verdier forsvinner
Mens andre land møter den digitale økonomien med en digital skatt, sitter Norge på gjerdet. I 2019 betalte Meta og Alphabet til sammen ca.12 millioner kroner i skatt til Norge. Den anslåtte samlede omsetningen deres her til lands var på nesten 7 milliarder kroner.
Vi går med andre ord glipp av betydelige skatteinntekter.
Samtidig skattlegger vi våre egne gründere før deres virksomheter har tjent en eneste krone. Det hele virker svært ulogisk.
Internasjonalt samarbeid er bra. En EU-tilhenger som meg kan umulig mene noe annet.
Men vi er også nødt til å ta ansvar for vår egen fremtid. Når en OECD-løsning lar vente på seg, må Norge følge Canada og de andre landenes eksempel og innføre vår egen digitalskatt.
Så kan vi fortsette å jobbe for en bred enighet i OECD. På den måten kan vi sikre at tech-gigantene betaler sin rettmessige andel til det norske fellesskapet.
Og så kan vi la våre egne gründere få skape nye næringer i fred og ro.
