Klima og natur skal være rammen for all politikk, skrev Jonas Gahr Støre i DN rett før stortingsvalgetvalget høsten 2021. Vi ble betrygget om at dette var en avgjørende del av det politiske prosjektet til regjeringen. Utslipp skulle telles som penger, og statsministeren ga et klimaløfte til sine barnebarn.
Aldri før har vi hatt en regjering som har vært så ambisiøs på klima. I regjeringens politiske plattform fikk vi et nytt klimamål: Utslippene skulle kuttes med 55 prosent i 2030. Målet skulle gjelde for hele den norske økonomien, og det skulle kuttes 26 millioner tonn CO2 på mindre enn 10 år. Etter hvert viste det seg at det ikke var så alvorlig ment. Det nasjonale klimamålet skulle ikke forplikte regjeringen, verken internasjonalt eller i vår nasjonale klimalov. Det var heller ikke et klimamål, men et omstillingsmål.
Tre år senere er utslippene redusert med snaue 3 millioner tonn CO2. Riktignok har aldri utslippene gått raskere ned enn i 2023, men vi er åpenbart langt fra tempoet vi trenger. Støres ensomme hånd i Arendal ble en illustrasjon av realismen i regjeringens klimaprosjekt. Realiteten er at vi er svært langt unna en klimapolitikk som kan innfri regjeringens ambisjoner fra Hurdalsplattformen.
ZERO har i tre år vurdert, analysert og foreslått politikk som gjør det mulig å kutte 55 prosent i 2030, i vår årlige Zerorapport. Hvert år har vi tatt regjeringens ambisjon på alvor og vist at jo, det er mulig, men det krever en hel masse ny klimapolitikk.
Regjeringens neste statsbudsjett kommer snart, og vi vet at politi, forsvar og helse blir viktig. I flere uker har regjeringen servert positive nyheter i godt regisserte budsjettlekkasjer, men det har vært forbausende stille på klimaområdet. De mest positive nyhetene så langt er 100 millioner til naturrestaurering, naturkart og Natursats, og at Norges internasjonale regnskogsatsing forlenges til 2035. Vi vet også at det for tredje gang kommer en grønn bok. Men mens den gule boka sørger for at statens inntekter skal dekke utgiftene, har den grønne boka fortsatt til gode å vise hvordan utslippene skal kuttes i tråd med regjeringens mål.
Klimapolitikk virker, og med nye grep i årets statsbudsjett vil det være mulig å krype nærmere 2030.
Kanskje er planen nok en gang at det er SV som skal forhandle inn de store klimakuttene. De siste årene har SV og regjeringen blitt enige om både punktutslippsprogram, klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen, forbud mot fossil fyring for de minste industribedriftene, støtte til nullutslippslastebiler, nyopprettede grønn industrifinansiering og arealer og støtte til havvind.
Dette er klimapolitikk som vil ha effekt, særlig hvis politikerne er standhaftige nok til å beholde ordningene så lenge at vi får utrulling av kjent teknolog. I Klimakontrollen, som ZERO har utviklet sammen med Skift og PwC, viser vi status og gapet til nødvendig klimapolitikk. Etter budsjettforliket mellom regjeringen og SV i fjor høst, konkluderte vi med at omstillingsmålet kunne nås i 2037.
Klimapolitikk virker, og med nye grep i årets statsbudsjett vil det være mulig å krype nærmere 2030. ZERO mener at regjeringen bør prioritere utslippskutt i industri, tungtransporten og i maritim sektor. I tillegg bør satsingen på energieffektivisering og havvind trappes opp. Regjeringen fryser støtten til energieffektivisering på samme nivå som i fjor, og havvind begrenses til ett prosjekt. Det blir også viktig å forsterke den delen av klimapolitikken som ikke koster penger. Det bør for eksempel stilles klimakrav til fartøy i petroleumsnæringen og havbruk, og det bør komme et forbud mot bruk av fossil energi i all industri innen 2030.
Det er allerede klart at klima og natur ikke ble rammen for all politikk for denne regjeringen. Men det er ennå ikke for sent for statsminister Støre å vise at klimaløftet til barnebarna var alvorlig ment.
