Debatt
Kompetansemålene gjør skolen teoritung
Den nye stortingsmeldingen for en mer praktisk skole preges av kompetanse- og ferdighetsretorikken som skapte den stillesittende og teoritunge skolen. Det er nettopp denne skolen Kari Nessa Nordtun vil bort fra.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) la fram melding for grunnskolens 5. til 10. trinn. Meldingen er preget av den samme kompetanseorienterte politikken som paradoksalt nok har bidratt til en teoritung og stillesittende skole.
Lise Aaserud/NTB
Innføringen av kompetansemål i norsk grunnskole skulle skape mer elevaktivitet og gjøre skolen mer relevant for elevene. Reformskaperne bak Kunnskapsløftet 2006 mente at tradisjonelle, innholdstunge læreplaner hørte fortiden til. Løsningen ble å innføre «åpne» læreplaner som la vekt på elevenes læring, grunnleggende ferdigheter og kompetanse. Det var svært bred enighet blant eksperter, byråkrater, politikere og interesseorganisasjoner for endringen.
14 år senere, med Kunnskapsløftet 2020, reduserte regjeringen antallet kompetansemål, la noe mer vekt på utforsking og en kjerne av hva elevene skulle lære. Men læreplanen ble fortsatt bygd over samme lest med stor entusiasme og støtte fra svært mange aktører.
Fredag 13. september la Kari Nessa Nordtun fram «Meld. St. 34 (2023–2024) – En mer praktisk skole.» Igjen hører vi de samme argumentene: Skolen har blitt for stillesittende og teoritung, og det er behov for mer utforskning og praktisk læring.
