Debatt

Sykelønnsordningen: Folk fortjener løsninger, ikke retorikk

Mennesket er utstyrt med to ører og en munn. Det er nok fordi det av og til er viktigere å lytte, i stedet for å prate. Ved inngangen til forhandlingene om inkluderende arbeidsliv kan det være verdt å minne om dette.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den siste uken har partene i arbeidslivet stått i kø for å posisjonere seg på sykelønnsordningen før forhandlingene om et inkluderende arbeidsliv (IA-forhandlingene) starter på mandag.

Media elsker det, men de som har vært skarpest i retorikken har gitt seg selv et dårligere utgangspunkt for å kunne bli enige med partnerne i 3-partssamarbeidet.

Det er synd, fordi utfordringen med alt for høyt sykefravær er en kompleks materie som krever kunnskap og innsikt, og best løses ved bruk av rolig innestemme.

YS har lenge sagt vi er klare for å diskutere sykelønnsordningen, og vi har pekt på forslaget fra det partssammensatte sysselsettingsutvalget, om en justering på arbeidsgivers medfinansieringsansvar av sykelønnen.

Vi er også åpne for å se på andre insentiver og virkemidler rettet mot den enkelte sykemeldte, eller mot sykemelder, som kan bidra til at folk kommer fortere tilbake til jobb.

Endringene i arbeidslivet krever nye tiltak. Men det vi bestemmer oss for å gjøre må være basert på kunnskap, ikke synsing.

Når vi nå går i gang med å vurdere en ny IA-avtale må vi også se på all ny kunnskap. Siden forrige forhandling har det vært en pandemi, befolkningen er mer utsatt for luftveisinfeksjoner, vi har høstet erfaringer og kunnskap om de tiltakene vi iverksatte sist, og det totale sykefraværet har økt og er nå urovekkende høyt.

Disse endringene i arbeidslivet krever nye tiltak. Men det vi bestemmer oss for å gjøre må være basert på kunnskap, ikke synsing.

Den siste uken har jeg kunne lese at Spekter-direktør Anne-Kari Bratten mener folk er mer syke nå som følge av bekymringer for krig og klimakrise, og grunnet sorg eller samlivsbrudd. Altså at folk har dårlige holdninger.

Jeg har også lest NHO-direktør Ole Erik Almlids krav, om at de ikke vil skrive under på en ny IA-avtale om de ikke får det som de vil. Det fikk LOs Steinar Krogstad til å svare at da blir det ikke noen ny avtale.

Mitt råd til mine partskollegaer er: La oss ta ned debattnivået et par hakk og fokusere på fakta.

På toppen av dette har vi også, i kjølvannet av NAV sin rapport om sterk økning i sykefraværet, hørt LO-leder Peggy Følsvik kreve lovfesting av en utvidet rett for arbeidstakere til å ta egenmelding på enkeltdager. Et forslag som kan ha mye for seg, men som i den konteksten det blir foreslått neppe blir forstått slik det er ment. Mitt råd til mine partskollegaer er: La oss ta ned debattnivået et par hakk og fokusere på fakta.

Vi i YS ikke har låst oss i noen posisjoner. Vi ønsker å finne tiltak som bidrar til inkludering av flest mulig i arbeidslivet, et godt arbeidsmiljø som gjør at folk holder seg friske, og at de som ikke kan jobbe på grunn av sykdom får de beste mulighetene til å bli friske så raskt som mulig.

Vi må dessuten rette en særlig innsats mot de unge. Funn fra YS Arbeidslivsbarometer viser at flere unge frykter at de kommer til å bli uføretrygdet eller må redusere arbeidsinnsatsen på grunn av helse i løpet av de nærmeste fem årene. Det må vi ta på alvor og – basert på innsikt – diskutere nøye i forhandlingene.

På tross av mye posisjonering og skarp retorikk fra flere av aktørene i forkant av forhandlingene forventer jeg en kunnskapsorientert tilnærming til utfordringene.

Løsningen for et inkluderende arbeidsliv ligger i summen av det partene sammen bringer med seg inn.

Les også: Blir du syk i Sverige, trekker sjefen deg i lønn

Les også: NHO med krav til ny avtale om sykelønn

Les også: Høyre: Vil verne sykelønnen om de får regjeringsmakt

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt