Det blir vanskelig å redde Oslofjorden. Skal vi ha en sjanse til å lykkes, må arbeidet organiseres og ledes med fjordens ve og vel som hovedmål. Det bør ledes av klima- og miljøministeren, som må få mandat til å fatte beslutninger på alle viktige områder for økosystemet. Også de triste restene av fisket i fjorden.
Ansvaret må fratas fiskeriministeren, som representerer en forvaltning av Oslofjorden med katastrofalt resultat. Landets fiskeriministere har i tiår på tiår vært like ille for fjorden som nitrogenavrenning og global oppvarming. Selv i dag fortsetter ministeren å motarbeide den store redningsplanen.
Fiskeriminister Sivertsen Næss øker nå støtten til reketråling i Oslofjorden. Fordi det er blitt så lite reker. Hennes gave til den kriserammede Oslofjorden i 2024 er fiskerilogikk fra Sovjetunionens tid: Trålingen koster mer drivstoff per reke jo mindre rekebestanden blir. Derfor enda mer subsidier til trålingen. Da kan jo fangstene opprettholdes selv om bestandene går ned.
At regjeringen sier den vil redde Oslofjorden, at forskerne sier at reketråling direkte undergraver redningsarbeidet, det er ikke viktigst for fiskeriministeren. Det viktigste for Næss er å holde et av fjordens aller siste fiskerier gående på overtid.
Les også: Stortinget sier nei til fiskeforbud i Oslofjorden
For hvor er alle de andre fiskeriene som en gang blomstret i Oslofjorden? Nesten samtlige er vekk. Hvem har ansvaret for det? For fiskeriene, fiskebestandene og økosystemene de er del av?
Ikke miljøministere, ikke kommuner, ikke næringsliv.
Det ansvaret har hele tiden ligget hos landets fiskeriminister, og den ene etter den andre av dem har latt fiskeri etter fiskeri og bestand etter bestand gå dukken. En hel næring er nesten borte i denne delen av Norge.
Oslofjordens økosystem er på knærne.
Ikke vet jeg hva alle fiskeriministrene har gjort og ikke gjort, men resultatet er udiskutabelt. Mens de har sittet har fisken forsvunnet og fjorden blitt syk.
Nå når vi skal redde stumpene av Oslofjorden er vi også nødt til å kikke over skulderen og oppsummere hvorfor fjorden er i så elendig forfatning. Vi må unngå de samme feilene i framtiden.
Jammen, det er da ikke fiskeriministerens skyld at næringsstoffer renner fra jorder og dasser, at mikroplast kryper inn i økosystemet, at kysten bygges ned og ålegressengene dekkes av marinaer mens vannet blir varmere?
Neida. Men det er fiskeriministeren som har en forvaltning som skal se hvordan det går med fiskebestandene og økosystemet, som har forskere hen kan spørre hvorfor og hva som bør gjøres, som bestemmer hvor det skal fiskes eller fredes.
Det er hen som har hatt grunnlag for å si på regjeringskonferanser at det må gjøres noe for fisk og miljø i Oslofjorden.
Ikke vet jeg hva alle fiskeriministrene har gjort og ikke gjort, men resultatet er udiskutabelt: Mens de har sittet har fisken forsvunnet og fjorden blitt syk.
Nå samles vi om redningsplaner for Oslofjorden.
Alle politikere og partier, statsråder og etater, kommuner og media, er bekymret og lover innsats.
Fint. Men selv nå er fiskeriministerens bidrag stort sett nei.
I strid med økosystemtenking, i strid med faglige råd. Nei til verneområder, nei til trålstans, nei til utvidet torskefredning, nei til økt lokal råderett. Og nå, altså ja til økte trålsubsidier, en ren sabotasje av redningsarbeidet. Selv dagens fiskeriminister greier tydeligvis ikke å løfte blikket fra departementets tradisjonelle, nærsynte forvaltning.
Mitt poeng er slett ikke å kjøre over reketrålernes interesser. Tvert imot. Poenget med å redde Oslofjorden er jo at fjorden skal gi grunnlag for fiskerier også i framtiden. Det får vi til ved å redde ressursgrunnlag og økosystem, støtte omstilling og teknologiutvikling i fiskeriene og regulere fisket etter det bestandene tåler.
Ikke ved å bruke skattepenger til å fiske opp de siste restene med gammel teknologi.
Det er kanskje drastisk å ville frata en statsråd et viktig ansvar, men sånt gjør regjeringer.
Miljøministeren er for eksempel, sprøtt nok, blitt fratatt ansvaret for både arealforvaltning og såkalt «jaktbart vilt». Vi må slutte å trekke på skulderen og si at fiskeriministeren må jo bare være fiskeriminister.
Oslofjorden tåler ikke flere fiskeriministre som ikke tar ansvar for Oslofjorden.
Les også: Burde ikke du vært på jobb, Sylvi?
Les også: Her er noen av fiskene som fortsatt lever i Oslofjorden
Les også: Brun Oslofjord vekker bekymring
