For et par år siden skrev jeg et skråblikk i Dagsavisen om verkstednæringens skjødesløse omgang med EU-kontrollen. Da flere delte disse tankene, ble jeg invitert til Dagsnytt 18.
Ved ulykksalige omstendigheter kunne ikke bransjen stille til debatten, så mine spørsmål ble aldri besvart. Siden den gang har jeg, av åpenbare årsaker, hatt flere møter med næringen – uten at dette har bedret mitt inntrykk av bransjen.
Det har for min del vært to EU-kontroller siden forrige utblåsning. Først ut var elbilen, som i det siste hadde pådratt seg en lei, mekanisk hoste. Time ble booket, og bilen parkert utenfor. Jeg rigget meg til i venteområdet, og belaget meg på dypdykk i nettavisene.
Etter 55 minutter med møysommelig unnvikelse av de utallige artiklene i en av tabloidenes lengstlevende serier; «Mitt liv med enorme genitalier», ble nøkkelen hentet og bilen kjørt direkte fra parkering til inngangen.
Tre minutter etter var bilen «ferdig», men ikke godkjent. Forrige EU-kontroll hadde avdekket slitte bremseskiver, noe som ble anført som årsak. Verkstedet kunne bytte bremseskivene, for en ublyg femsifret sum.
Tidligere trefninger med næringens bondefangere har lært meg at disse ynder å flokke til storbyene, så jeg avslo, og fikk fikset bilen på et verksted noen mil fra Oslo, til en langt lavere pris.
Det viste seg i etterkant at problemet aldri var baklykten, men en løs batterikobling, så «reparasjonen» kunne med noe kunnskap vært løst kostnadsfritt.
Hosten viste seg å stamme fra en knekt fjær. Det skulle man tro var mulig å avdekke hvis bilen faktisk var blitt kontrollert.
Dieselbilens EU-kontroll kom et år senere, og tid ble booket på et nytt Oslo-verksted. Dagen for kontroll kom, og bilen ble denne gang ikke fjerndiagnostisert, men kjørt inn i verkstedhallen.
Beroliget slo jeg meg ned i venteområdet, og klarte med nød og neppe å styre unna den siste brennaktuelle, tabloide avsløringen: «Kjell (44) får støtte av HELFO til skreddersydd bæresele til mastodontpenis».
En time senere var bilen underkjent med ett defekt ryggelys. Dette kunne de fikse, men baklyktene burde byttes parvis, noe som beløp seg til et nytt femsifret beløp. Akkurat hvorfor den velfungerende baklykten skulle byttes, var det ikke lett å bli klok på, så jeg takket høflig nei. Ny lykt hos lokal bildelselger kostet rundt tusenlappen, og lykten ble byttet med egne pølsefingre på fem minutter.
Det viste seg i etterkant at problemet aldri var baklykten, men en løs batterikobling, så «reparasjonen» kunne med noe kunnskap vært løst kostnadsfritt.
Med to EU-godkjente kjøretøyer, sto bilferie til Danmark for døren og helt oppskriftsmessig begynte en av bilene å okke seg. Synapsene formelig skrek «NAF!», men grunnet fellesferien var NAF og de grisgrendte aktørene fullbooket, så valget falt på bydelens uavhengige verksted. Forsikringsselskapet hadde bestilt en DBS-takst, så denne og bytte av to hjulbolter ble bestilt.
Det viste seg ved ankomst at verkstedet ikke lenger var uavhengig, men nå en del av en av en de store bilservicekjedene. I mottaket hadde de utstilt flere helsides og selvsmektende artikler om de økonomiske fordelene ved å benytte uavhengige verksteder, noe som i lys av deres ervervede kjedetilhørighet fremsto en smule paradoksalt.
Det var selvfølgelig ikke mulig å flytte bilen før reparasjonen var betalt, så plutselig var jeg en lystig deltaker i bransjens svar på Joker Nord. Bilen ble holdt som gissel frem til løsepengene var betalt.
Noen dager senere, fanget i siste nyhetsvarsel «Akkurat nå! – Formfull kvinne svelget av egen vulva – NAKEN», tikker det inn en melding fra verkstedet.
Bilen er reparert, og kostnaden er 25.000 kroner. Etter en rask og opphetet samtale med verkstedeier, blir jeg – lett overbærende – gjort oppmerksom på at dette var reparasjoner vi var blitt enige om.
En overenskomst som åpenbart må ha funnet sted i verkstedets alternative univers. Rett nok hadde de så langt bare reparert for 12.000 kroner, så det gjensto reparasjoner for ca. 13.000.
Da jeg ikke ønsket flere ikke-avtalte reparasjoner, fikk jeg beskjed om at bilen måtte hentes umiddelbart, og at bøter på 300 kroner døgnet ville påløpe til bilen var hentet.
Det var selvfølgelig ikke mulig å flytte bilen før reparasjonen var betalt, så plutselig var jeg en lystig deltaker i bransjens svar på Joker Nord. Bilen måtte bare pent finne seg i å bli holdt som gissel frem til løsepengene var betalt.
Mine møter med bilservicenæringen i Oslo, har etterlatt meg med et inntrykk av en bransje med en nokså skamløs og blomstrende ukultur.
Tolv dager etter innlevering av bilen, og etter flere spede innsigelser og håndverkertjenestelovens paragrafer 7 og 8, ble jeg av hensyn til egen mental helse nødt til å betale løsepengene – og fikk i tillegg 14 (!) dagbøter. De ulovlig (ifølge Forbrukerrådet) ilagte dagbøtene var verkstedet storsinnet nok til å stryke, da det åpenbart hersket uenighet om hva partene var blitt enige om.
Det er en ganske kjent sak at bilhold er en kostbar affære, og mine møter med bilservicenæringen i Oslo, har etterlatt meg med et inntrykk av en bransje med en nokså skamløs og blomstrende ukultur.
Dette gjelder naturligvis ikke alle utøverne av yrket, da jeg også har truffet på dyktige og ikke minst etterrettelige aktører, men disse har så langt vært unntaket snarere enn regelen.
Mitt forsøk på å klage min nød til verkstedets hovedkontor, ble som ventet avfeid med en standardfrase; «... alle våre verksteder er private aktører. Det er dessverre ikke noe vi kan gjøre».
Av ren nysgjerrighet sendte jeg en forespørsel på tilsvarende jobb til bilens merkeverksted, Møller, som returnerte et prisoverslag på 15.000 kroner – alle reparasjoner inkludert.
For en bilservicekjede som ynder å pynte seg som et rimelig alternativ til de dyre merkeverkstedene, er det kanskje på høy tid med en gjennomgang av markedsføringsmaterialet – og kanskje til og med involvere seg noe i sine egne bedrifters praksis. For å sjekke om kartet i det hele tatt minner om terrenget.
Som en avsluttende appell, ber jeg igjen om at rette myndigheter tar en titt på om det faktisk er formålstjenlig at bukken skal fortsette å vokte havresekken?
