Dagsavisen har i det siste fulgt saken til Sara Valieva, som tidligere i år fikk et utvisningsvedtak på to år. Hun risikerte dermed å bli sendt bort fra både datteren, som er tre måneder gammel, og ektemannen, fordi foreldrene hennes løy om bakgrunnen sin da de kom til Norge for over 20 år siden.
I høst skal et endelig forslag til regelverk om barns beste i utvisningssaker vedtas.
Forslaget, slik det foreligger, går på tvers av budsjettavtalen inngått mellom regjeringen og SV.
Baumann-utvalget, nedsatt av Solberg-regjeringen, leverte en klar innstilling for over to år siden.
Vi frykter at unntakene fra hovedregelen om at familiene ikke skal splittes vil innebære at dagens praksis i stor grad videreføres.
Selv om intensjonen var å skjerme barn fra konsekvensene av foreldrenes handlinger, vil de foreslåtte endringene i realiteten opprettholde en praksis som splitter familier og rammer barn – ofte på grunn av hendelser som ligger langt tilbake i tid.
Regelendringene følger ikke Baumann-utvalgets anbefalinger.
Utvalget har anbefalt at en utlending som har brutt utlendingsloven, som hovedregel ikke bør utvises dersom et barn er berørt, og det ikke er en reell mulighet for familien til å fortsette familielivet i et annet land i utvisningsperioden.
Dessverre legger regjeringen nå opp til en strengere praksis enn utvalget foreslår i saker som berører barn, hvor familielivet ikke kan utøves i utlendingens hjemland.
Dette rammer først og fremst barna, norske barn, flyktningbarn, som ikke har noen annen stat enn den norske til å ivareta deres grunnleggende interesser.
NOAS mener det derfor er behov for å justere den midlertidige instruksen og de foreslåtte forskriftsendringer for å sikre at familier som faller innenfor det samlede Baumann-utvalgets forslag.
Vi er spesielt bekymret for at instruks og forslag i for liten grad har fokus på barna som berøres av uoverstigelige hindringer for familieliv, og i stedet plasserer fokuset på utlendingen som vurderes utvist.
Vi frykter at unntakene fra hovedregelen om at familiene ikke skal splittes vil innebære at dagens praksis i stor grad videreføres.
Unntakene fra hovedregelen om ikke-utvisning er nemlig fylt med uklart innhold gjennom vage formuleringer, og beslutningstakere i UDI og UNE er gitt for stort skjønn i hver enkelt sak. De skjønnsmessige vurderingene vil dermed innebære vilkårlighet om hvem som faller innenfor eller utenfor.
Utvisning av en forelder har alvorlige konsekvenser for barnas liv. De mister en av sine nærmeste omsorgspersoner og rammer familienes mulighet til å opprettholde et normalt familieliv.
Flertallet i Baumann-utvalget uttalte også at i enkeltsaker, strider dagens praksis mot Norges forpliktelser til å ivareta barnets beste i henhold til internasjonale konvensjoner.
Som påpekt av utvalget finnes det muligheter for å reagere på brudd på utlendingsloven uten å splitte familier, for eksempel at utlendingen ilegges tilleggstid før man gis permanent opphold, noe som vil være mindre inngripende tiltak for barna som rammes.
NOAS har derfor i vårt svar kommet med konkrete forslag som innebærer at Baumann-utvalgets anbefalinger ivaretas slik at barnets beste faktisk blir ivaretatt i utvisningssaker.
Det er avgjørende at vi som samfunn prioriterer barnets behov og rettigheter, fremfor å innføre strengere strafferegler som risikerer å ramme de mest sårbare; barna.
Les også: Katta-lærerne må tåle å bli kalt rasistiske
Les også: Kjære kassadame, du er av uvurderlig betydning
Les også: Diagnosene mine burde ikke ha holdt meg utenfor arbeidslivet
