Den siste tiden har det ikke gått én uke uten at vi hører om nye kriminelle hendelser begått av norske ungdommer i hovedstaden. Statistikken viser at antallet unge kriminelle har nådd nye høyder.
Økningen er størst blant gutter i alderen 10 til 14 år. Unge kriminelle sprer uro og frykt i befolkningen for at man skal bli overfalt, ranet eller knivstukket på åpen gate.
Debatten har hardnet til i takt med stigende ungdomskriminalitet. Flere tvangsmidler, strengere straffer og en senkning av den kriminelle lavalderen foreslås. Argumentet er at uten disse endringene er kampen mot ungdomskriminalitet nytteløs. Løsningen er derfor hardere lut og økt straffeforfølgning.
Byrådsleder i Oslo, Erik Lae Solberg, understreker behovet for mer synlig politi og flere institusjonsplasser. Som forskere på alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge ønsker vi å fremheve nasjonal og internasjonal forskning som viser at løsningen finnes i kunnskapsbaserte tiltak. Strategier og metoder fundert på langvarig og systematisk forskning er et bedre spor å forfølge enn straffbaserte tilnærminger.
Når ungdom havner i en kriminell løpebane, er det sjelden tilfeldig. Ungdomskriminalitet er ofte et symptom på utenforskap. Ferske tall fra Nav viser at et alarmerende antall unge verken er i jobb eller utdanning, de står uten en hverdag med formål og struktur.
Utenforskapet starter imidlertid allerede i barne- og ungdomsskolen. Prisen på fritidsaktiviteter har lenge vært ute av proporsjoner, og gjør at mange barn ikke har alternative arenaer utenfor skolemiljøet der de kan føle på glede, mestring og tilhørighet. Politiske tiltak som legger til rette for at barn kan føle at de hører til, er et viktig virkemiddel i bekjempelsen av utenforskap og senere kriminalitet.
Når ungdom havner i en kriminell løpebane, er det sjelden tilfeldig. Ungdomskriminalitet er ofte et symptom på utenforskap.
I tillegg viser forskning at en rekke andre risikofaktorer bidrar til utviklingen av ungdomskriminalitet. Risikofaktorene omfatter individuelle og medfødte egenskaper, samt faktorer knyttet til familieliv, vennskap, skole og fritid – og fremtidsmuligheter.
Et vanskelig temperament, aggressive tendenser og hyperaktivitet er eksempler på individuelle og medfødte egenskaper som kan trigge behovet for risikosøking og aggressive eller fiendtlige holdninger.
Samspillet mellom foreldre og barn har en svært viktig rolle for barns oppførsel. Noen foreldre strever i egne liv, for eksempel med økonomiske utfordringer, konflikt og vold. Ikke sjelden opptrer flere familierelaterte risikofaktorer sammen, og dette øker faren for at barna begår kriminelle handlinger.
I dag opplever titusener av barn og unge alvorlig omsorgssvikt fra familien. Kanskje er det da ikke så rart at disse ungdommene søker seg ut av hjemmet til kjøpesentre og gater? Der møter de andre i samme situasjon. Ungdom blir ikke kriminelle over natta.
Foreldre må settes i bedre stand til å forhindre at barna deres havner i en kriminell løpebane, fremfor at vi som samfunn tyr til bruk av mer tvang og hardere fengselsstraffer.
Foreldre må settes i bedre stand til å forhindre at barna deres havner i en kriminell løpebane, fremfor at vi som samfunn tyr til bruk av mer tvang og hardere fengselsstraffer. Familieveiledningstiltak som forebygger ungdomskriminalitet benyttes dessverre for liten grad. Multisystemisk terapi (MST), er et av barnevernets tiltak for ungdom med alvorlige atferdsvansker. I MST jobber man systematisk med risikofaktorene rundt ungdommen.
Tiltaket styrker foreldres ferdigheter i å møte ungdommens problematferd, og bygger positive relasjoner til familie, skole og nærmiljø. Tilbudet skreddersys hver enkelt ungdom og familie. På verdensbasis har mer enn 200,000 familier mottatt MST. Omtrent 14,000 norske ungdom har mottatt MST i Norge. Vi ser at det virker for de aller fleste.
Over fem prosent av ungdommene hadde minst en siktelse da de ble henvist til MST, 70 prosent hadde begått vold mot andre. Flere var barn i alderen 12 til 15 år. Tall fra vår forskning indikerer at 76 prosent av ungdommene som fikk MST i Norge viste substansielle endringer i risikofaktorer.
De fleste ungdommene la kriminaliteten på hylla, og de kom tilbake til skole eller jobb. Dette er en sterk indikasjon på at MST er et virksomt barneverntiltak. Internasjonale tall viser at MST sparer samfunnet for millioner.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
I likhet med andre kilder, ser vi også en økning i alvorlig risikoatferd fra 2013 til 2023. Likevel er antallet unge som fikk tilbud om MST omtrent det samme i 2013 som i 2023.
Når byrådslederen vil ha en satsing på flere institusjonsplasseringer, må vi minne om at forskning og klinisk erfaring fra resten av landet viser at det vil være klokt å satse på kunnskapsbaserte familietiltak for å forebygge og forhindre ungdomskriminalitet. Det er mer kostnadseffektivt og gir større gevinster fremfor å drive brannslukking i etterkant.
