Selv om undersøkelsen viser at de fleste unge er fornøyd, har venner og er veltilpassede, så er det barn og unge som oppgir at de ikke har det bra.
Unge strever med psykiske plager og opplever press de ikke takler. De har mindre fremtidstro. En mindre andel begår alvorlige lovbrudd og kriminelle handlinger.
De siste årene er barn og unges rett til medvirkning og selvbestemmelse styrket. Til tross for anerkjennelse av opplevelser og følelser, er det likevel flere som er ulykkelige, skjøre og utrygge.
Vi ser flere barn og unge som er lett krenkbare og som strever med seg selv og omgivelsene sine.
Les også debatt: Sommerferie = ødelagt døgnrytme. Slik fikser du tenåringen din (+)
Gjør vi noe galt?
I undersøkelsen «Foreldrerollen» fra 2022 oppgir foreldre at de har utfordringer med å håndtere barnets motvilje mot å gå på skolen, mobbing og ensomhet. Sosiale forskjeller og svak økonomi er forsterkende faktorer.
Foreldre søker råd og hjelp hos familie, venner, helsestasjon, barnehage og skole. De ønsker å bli tryggere i situasjoner der de stiller krav og setter grenser.
Mange lurer på om de gjør noe galt, eller om det er noe galt med barnet når det protesterer, viser motvilje eller vegring.
Ungdata viser at de aller fleste barn og unge er svært fornøyd med foreldrene sine. Generasjonskløften mellom unge og foreldre er blitt mindre. Det er gode nyheter.
Samtidig er det er viktig å tørre å stille spørsmålstegn ved om foreldrerollen i større grad enn tidligere er blitt mer ettergivende?
Er dagens foreldrestil inkonsekvent med svake og flytende grenser og normsetting? Sitter barna oftere i førersetet?
Frustrasjon er sunt
I Tidsskrift for norsk psykologforening, (2024) skriver Popovac at foreldre må hjelpe sine barn til å se at følelser ikke alltid speiler virkeligheten, slik at den må endres for at barnet skal ha det bra.
Han sier videre at varme og omsorgsfulle foreldre som stiller krav, er konsekvente og støttende bidrar til at barnet kjenner seg trygt. Trygge barn utvikler «robusthet» til å takle vonde følelser og motgang.
Popovac understreker at barn trenger å erfare at frustrasjon ikke er farlig og at relasjoner ikke ødelegges når barnet blir sint eller nekter. Frustrasjon styrker evnen til å tåle uenighet uten å føle seg krenket.
Robuste barn vil lettere stå frem med egne meninger og samtidig ha evne til å tilpasse seg ytre krav og forventninger.
Avgjørende med tidlig hjelp
Alle barn skal gis mulighet for å utvikle robust helse og god samhandlingskompetanse.
For å forebygge skjevutvikling og utenforskap er det avgjørende å få tidlig hjelp.
Det er viktig at foreldre tidlig gis kunnskap og veiledning om at ulydighet eller motvilje er normalt. Det skal være frustrerende for et barn å ikke få viljen sin, måtte vente på tur eller bli satt grenser for.
Når barn og unge oppgir at de er ensomme, gruer seg til å gå på skolen, blir mobbet, strever med psykiske plager og lav fremtidstro, så er det et faresignal som må tas på største alvor av både foreldre, tjenesteapparatet og politikere.
Ungt utenforskap i form av vold og kriminelle handlinger løses ikke ved å senke den kriminelle lavalderen, eller ved å fjerne barnetrygden til foreldre som sliter økonomisk.
Lavterskeltilbud og forebyggende tiltak må styrkes og videreutvikles slik at barnefamilier har tilgang til veiledningstjenester av god kvalitet.
Et godt sted å starte er å sørge for at universelle tjenester som helsestasjon, barnehage og skole har tilstrekkelige rammer og bemanning for å drifte kunnskapsbasert.
Les også debatt: Skolesekken skaper ulikhet fra første dag (+)
Styrk foreldrerollen
Ungdataundersøkelsen er et av flere kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av både lokal og nasjonal oppvekstpolitikk.
Lokaldemokratiet har det overordnede ansvaret for barn og unges læring, utvikling, trivsel og tilhørighet.
Vi kommer likevel ikke utenom at barn og unges ballast hjemmefra aldri kan erstattes av offentlige tjenester.
Derfor må det satses på å styrke foreldrerollen.
