Senere i august blir tusenvis av norske seksåringer førsteklassinger.
Noe av det viktigste for et menneske er å føle på tilhørighet. Vi er flokkdyr, og vi vil oppleve trygghet i å være en del av flokken. Skolen er ofte det viktigste fellesskapet for barn og unge – det å kjenne på tilhørighet her, definerer den de er. Alle trenger noen, og alle trenger å vite at de betyr noe for noen.
Første skoledag er skolegårder fulle av spente førsteklassinger og foreldre. De har forberedt seg best mulig for denne dagen for at den ferske eleven skal passe inn, få venner og trives på skolen sin. Hit kommer alle med sine utgangspunkt og sin bakgrunn hjemmefra.
Ulikhet fra første dag
Skolesekkene er også ulike, men flere og flere ønsker seg den sekken «alle andre» har. Det koster. Og i tillegg til at sekken koster over tusenlappen, finnes det også mye ekstrautstyr som kjøpes og hektes på. Skolesekken skaper ulikhet allerede fra første skoledag, fordi ikke alle har råd til de dyreste sekkene. Både lærere og Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) har ropt varsku om dette.
Sekken skaper et skille og et «vi» og «dem» alt etter hvem som har det «riktige». Selve sekken har blitt et symbol på noe mer. Alle barn kommer til skolen med sin egen «sekk» av erfaringer og utfordringer. Vi må bygge trygge barn som kan bære sin egen sekk, både fysisk og metaforisk.
Selv om fellesskolen ikke kan fjerne barnefattigdom eller vonde opplevelser, kan den sørge for at alle får en plass. Iblant annet Finnmark og Trøndelag deler fylkeskommunene ut en standard skolesekk til førsteklassingene for å jevne ut forskjeller og gi alle en lik start. Denne skal først og fremst vise i trafikken at dette er en førsteklassing som er ny i trafikken. Men den får en funksjon ut over det: Alle stiller likt på første skoledag med sekken de fikk på førskoledagen. Dette gir muligheter til å bygge et lag hvor alle føler seg verdifulle, uavhengig av bakgrunn.
De siste årene har likevel flere fylker og kommuner sluttet med gratis skolesekk-ordningen.
Sårbare
Andre faktorer som klesstil, for eksempler merker og klær knyttet til idrettsklubber, kan også påvirke tilhørighet. Likevel opplever vi at skolesekken er blitt et mer tydelig symbol på tilhørighet. Barn som ikke kan kjøpe sekker fra de populære merkene, kan føle seg ekskludert. Det blir noe som gjør utenforskapet synlig, som setter det i system. Når et barn ikke føler at det passer inn, påvirker det barnets evne til å danne vennskap – noe som er essensielt for deres emosjonelle utvikling. Mange voksne forstår ikke hvor vanskelig dette kan være for barna.
Barn og unge er sårbare for sosial sammenligning og jevnaldrende har betydning for hva som er «riktig». Barn som føler at de må ha en bestemt type sekk for å bli akseptert, opplever stress og press. Dette kan påvirke deres søkelys på skolearbeid og andre aktiviteter og føre til en negativ selvoppfatning. Vi må bygge robuste barn som tåler å stå imot dette presset, slik at det materielle ikke definerer dem. Dette gjør vi i det fellesskapet som skolen er.
Ikke alle har råd til å delta i kjøpefesten.
Ved at alle har en lik sekk det første året, kjøper vi oss tid til å bygge det laget som en klasse er. Der alle kjenner på tilhørighet, men også det at de bringer noe inn i fellesskapet – de betyr noe for noen.
Over 10 prosent av befolkningen i Norge lever under fattigdomsgrensen. I 2021 levde 11,3 prosent av barn i husholdninger med lave inntekter. I antall er dette 111.700 barn. Det er tøft å være fattig i et rikt land, og det er en mulighet for at barn kan bli mobbet fordi de ikke har det samme som andre.
Foreldre og lærere
I 2016 oppga seks av ti foreldre at de opplevde kjøpepress. Presset påvirker altså også foreldrene, som ønsker at barna skal være inkludert. Ikke alle har råd til å delta i kjøpefesten. Det er viktig at foreldre og lærere har en åpen dialog om verdien av indre kvaliteter fremfor materielle eiendeler. Fellesskolen må ta ansvar for denne samtalen og gjøre den til en del av skoledagen – med diskusjoner om viktigheten av rollemodeller og inkludering.
Foreldre og lærere må altså samarbeide for å fremme verdier som likhet og inkludering. De må jobbe sammen for å bygge lagfølelse og inkludering. Voksne må være bevisste på hvordan materielle eiendeler kan påvirke barns selvfølelse. Vi har alle et ansvar for å sende riktige signaler gjennom våre handlinger. Å bidra til en kultur hvor indre kvaliteter verdsettes over materielle eiendeler, kan hjelpe alle barn til å føle seg verdsatt.
Skolesekken er bare én del av bildet. Hovedpoenget er å sikre at alle barn føler seg sett og verdsatt.
Alle har et ansvar for at utstyrsjag ikke skaper klasseskille fra første skoledag. Er skolesekken egentlig blitt så viktig fordi det er vi voksne som er så redde for at barnet vårt ikke skal passe inn?
Les også: Hvem er Hizbollah og hva er det som skjer? (+)
Les også: Kjell Werner: Kutt i sykelønna vil være en brannfakkel (+)
