I august er alle boligeksperter. Eller, det er i hvert fall mange som tror det.
I takt med nedtellingen til studiestart, øker interessen og ikke minst frustrasjonen rundt det private leiemarkedet. Det meldes om lange køer til visninger, budrunder på allerede overprisede utleieboliger og knapphet på studentboliger. Det er mye snakk om utfordringer ved leiemarkedet, særlig i storbyene.
Selv om det er bra at tematikken belyses, er det likevel bekymringsverdig at løsningene til alle disse «boligekspertene» ikke er knyttet til en ordentlig analyse. Ja, vi vet at leiemarkedet ikke fungerer for leieboere, men hva er det egentlige problemet? Og kan vi løse problemet fremfor å bare fokusere på symptomene?
Enorm leieprisøkning
Det er rundt én million leietakere i Norge – et tall som med sikkerhet kommer til å øke. Denne voksende gruppen trenger gode og rimeligere hjem, og ikke dårlige og dyre drittleiligheter. Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge, fortalte til NTB tidligere i år at «i 2022 og 2023 har leieprisene i Norge steget med hele 15,2 prosent. Det er nesten like mye som leieprisene steg fra 2013 til 2021 da de vokste med 15,8 prosent».
Med en så enorm leieprisøkning må vi stille spørsmål ved subsidieringen av småskala privat utleie som står for rundt 70 prosent av leieboligene i utleiesektoren. Staten subsidierer utleiernes sekundærboliger og sokkelleiligheter gjennom eiendomsskatt på sekundærbolig og rentefradrag på boliglån. Dette er penger som går rett i lomma på utleierne.
Nå som renta i tillegg har gått dramatisk opp på kort tid, har mange av de private utleierne enten solgt eller økt leieprisen på utleieboligene. Leieboerne ender i praksis opp med å dekke kostnadene på et lån som ikke engang er deres.
Leiemarkedet er avhengig av utleiere for å distribuere boliger, og utleiere er avhengig av leieinntekter for å betjene boliglån på utleieobjektet. Ergo, uten boliglån er det ingen utleier, og uten utleier er det ikke noe hjem for leieboeren. Derfor blir renteøkningen et problem for leietakere selv om de ikke eier bolig selv.
Ruinerer de uten formue
Konsekvensene er at leien øker, og med det øker også forskjellene. Leiemarkedet er blitt en forskjellsmaskin. Ikke bare fordi de høye leieprisene gjør det umulig å spare egenkapital, men også fordi vi samtidig finansierer utleieres lån uten å sette noen begrensninger på hvor mye de kan ta i leie. Statens finansieringsmodell bygger formuen til dem som allerede har boligformue, og ruinerer dem som ikke har det.
Leiemarkedet er blitt en forskjellsmaskin.
Dette er et sårbart system som nesten en femtedel av landets befolkning må leve i. Det mener vi i Reduser husleia ikke bare er skremmende, men også udemokratisk. Det er en uting at Norge har fraskrevet seg ansvaret for å huse folk og dermed gjort seg avhengig av det private utleiemarkedet.
Tenk om staten istedenfor å subsidiere utleiernes private investeringer, hadde turt å bruke pengene på å bygge ut en ikke-kommersiell tredje boligsektor? Ved å tørre å flytte pengene fra de få som leier ut til de mange som leier, kan vi skape en tryggere hverdag for nesten én hel million mennesker.
Innleggsforfatterne driver også Instagramkontoen @mindrittleilighet.
