For 13. måned på rad settes det globale temperaturrekorder. Intense hetebølger og rasende flommer dreper tusenvis av mennesker og ødelegger viktig infrastruktur. Nå må oljeselskapene, som har tjent seg rike på klimakrisen, tvinges til å betale for skadene.
2024 har allerede vært et år for rekordhøye temperaturer og dødelig ekstremvær flere steder. Ekstreme flommer i Kenya, Brasil, Kina og Tyskland har krevd mange menneskeliv. Slikt ekstremvær vitner om at en varmere verden kommer til å bli et farligere og mer ubehagelig sted å være menneske.

Hovedkilden til klimakrisen er fossilindustriens utvinning av olje, kull og gass. For hvert eneste oljefat oljeselskapene, blant dem statseide Equinor, pumper opp, blir verden litt varmere, og ekstremværet hyppigere, kraftigere og mer destruktivt.
Gjenoppbygging av infrastruktur som er ødelagt av ekstremvær, kommer med en skyhøy regning. I 2023 anslo forskere at den pågående klimakatastrofen kostet verden over 3000 milliarder kroner. Etter ekstremværet Hans i fjor, hvor gjenoppbyggingen kom med en prislapp på 1 milliard kroner, meldte NRK at forsikringssummene du og jeg må betale, kommer til å øke framover. Dette fordi klimakrisen gjør hverdagen vår villere og våtere.
Globalt har oljeindustrien tjent nesten 30 milliarder kroner hver eneste dag de siste 50 årene, uten at noen av pengene har gått til å bøte på klimaskadene industrien påfører verden. I fjor betalte Equinor rundt 170 milliarder kroner til aksjonærene sine, til sammenligning fikk ikke ofrene for klimakrisen et rødt øre fra oljegiganten.
For å sikre at Equinor og andre oljeselskaper betaler for klimaskadene, må den norske regjeringen gå sammen med andre oljeproduserende land og innføre en karbonskadeskatt – det vil si en produksjonsavgift på hvert fat olje og gass som produseres. På den måten kan oljeindustrien betale for klimaskadene den forårsaker. Denne skatten må gå til FNs tap- og skadefond og til å betale for klimatilpasning i Norge og andre land.
Mye av det som går tapt i klimakrisen er uerstattelig, slik som menneske- og dyreliv, minner, tradisjonelle levemåter og verneverdige bygg. En karbonskadeskatt kan ikke dekke disse tapene. Men en slik avgift vil bidra til å skape en litt mer rettferdig verden, hvor de som ødelegger mest, må betale for oppryddingen.