Pene damer i korte skjørt og høye hæler, skumle menn i dress som røyker sigarer, og en rivende eim av sprit. Kasinoer er vel det siste man vil ha i trygge, lille Norge?
Mens myndighetene i Norge prøver å beskytte oss mot de stereotypiske kasinoene, har vi en befolkning hvor over halvparten spiller pengespill. Nordmenn er derfor ikke bare tilskuere, men engasjerte deltakere. Og uansett hvor mange begrensninger og forbud som innføres, vil nordmenn fortsatt søke etter adrenalinet som følger med å gamble.

I dag er det mange som spiller på utenlandske nettsider eller i ulovlig hjemmekasinoer uten noen form for beskyttelse eller støtteapparat. Norske spillere bruker så mye som 3,4 milliarder kroner hvert eneste år på utenlandske nettkasinoer. I mangel på effektiv regulering og tilsyn av dagens arenaer for pengespill, ender mange opp i en sårbar situasjon hvor gambling tar overhånd.
Det er derfor åpenbart at man heller bør regulere denne aktiviteten og holde pengestrømmen i landet.
Våre nordiske naboland er gode eksempler på hvordan pengespill kan foregå på en trygg og ansvarlig måte. Blant annet har Danmark et lisenssystem som gir bedre kontroll over spillaktører, strengere krav til ansvarlig spill, og et nasjonalt selvutestengingssystem kalt ROFUS (Register over frivilligt udelukkede spillere)
Noen vil dessverre alltid slite med spilleavhengighet, uavhengig av hvor gode rammene er. Men for å sørge for at flere får den hjelpen de trenger, bør vi stille strengere krav til ansvarlige spill. For eksempel ved at de må innføre tapsgrenser og overvåking av spillemønstre for å identifisere risikofylt atferd tidlig. Dessuten kan inntektene fra en nasjonal kasinovirksomhet delvis brukes til å finansiere behandlingstilbud og forebyggende tiltak mot spilleavhengighet.
Spillemidlene fra Norsk Tipping er allerede en viktig inntektskilde for alt fra idrett til forsknings- og utviklingsarbeid. Bare i 2023 ble over 3,4 milliarder kroner delt ut til idrettsforeninger, kulturaktiviteter og andre samfunnsnyttige formål. Tenk hvor mye mer som kunne ha blitt oppnådd, om milliardene som ellers ville ha forsvunnet over landegrensen, heller ble kanalisert og beskattet gjennom en nasjonal kasinoindustri.
I den stadig skiftende horisonten av pengespill står Norge ved et veiskille. Spørsmålet er ikke lenger om vi bør tillate kasinovirksomhet, men hvorfor vi ikke allerede har gjort det.