Alle er enige om at det er bra om barna og ungdommene våre leser mer. Å lese på fritida og av egen fri vilje gjør oss ikke bare til bedre lesere, det gir også glede, innsikt og nysgjerrighet i hverdagen.
Men når alle er enige om målet, er det et lite mysterium at vi ikke også er enige i å investere i ett av de aller mest effektive tiltakene: et oppdatert og bemannet skolebibliotek.
Sammen for lesing?
I Sverige konkluderte de, etter grundige utredninger, at skolebiblioteket er en så viktig institusjon at den må lovfestes, finansieres og at alle skoler må ha en bibliotekar på jobb. I Norge har vi på vår side, etter noen enkle innspillsmøter, kommet fram til en strategi som dessverre preges mer av gode intensjoner og honnørord, enn av konkrete tiltak.
«Sammen for lesing» – Leselyststrategien 2024–2030 definerer ikke hvordan skolebiblioteket skal være, hvordan det skal drives, eller hva det skal inneholde. Bibliotekaren nevnes i liten grad. Det er lite penger og forpliktelser i planen. Det er kamp om kronene og tøffe prioriteringer rundt om i kommunene. Vi frykter at skolebiblioteket fortsatt vil tape budsjettkampen.
Regjeringen burde også ha utvidet innkjøpsordningen til skolebibliotekene. Da ville bibliotekene fått tilgang til flere nye og aktuelle bøker.
God bemanning
Biblioteket skal oppleves som et annerledesrom. Elever som ikke lykkes så godt med teoretisk undervisning, har alle grunner til å lykkes på biblioteket. Her kan de få bøker tilpasset sitt nivå og sine interesser. For mange kan dette være inngangen til gode lesevaner, gode leseferdigheter og gode skoleresultater.
Den viktigste faktoren for et velfungerende skolebibliotek er god bemanning. Biblioteket må drives av en fagperson, en bibliotekar eller pedagog med litteratur som sitt fagfelt. Fagpersonen er godt kjent med aktuell barne- og ungdomslitteratur og kjenner elevene. Bibliotekansvarlig arbeider systematisk med å utvikle leseglede og kultur for lesing. Dermed er hen i stand til å gi barna bøker tilpasset nivå og interesse. En stor svakhet ved leselyststrategien er at skolebibliotekaren nevnes i liten grad. På grunnskolene er det ikke uvanlig med nærmest ubemannede bibliotek. Da blir det mer «selvbetjeningsbibliotek». Faren er stor for at dette vil fortsette.
Lærerne som følger elevene har ofte mer enn nok med det praktiske arbeidet, og de kjenner ikke biblioteket og litteraturen der godt nok. Da blir det liten tid og mulighet til lesestimulering og god individuell veiledning av elever.
Ingen snarveier
Til tross for at lesing har vært et av skolens satsingsområder i mange år, leser norske tiåringer dårligere enn før. Nettbrett og PC har også inntatt norsk skole. Det har vært nødvendig, men all forskning viser at barn konsentrerer seg bedre ved å lese på papir. Evnen til å lese lengre tekster og fordype seg i stoffet er bedre ved å lese på papir enn på skjerm.
Sosialistisk Venstreparti styrker skolen. Leseferdighetene skal bedres, og bibliotekene må styrkes. Fagpersoner må inn som ledere av bibliotekene. Gamle bøker må vekk, og et stort utvalg nye, aktuelle bøker kjøpes inn.
Det finnes ingen snarveier, men gode skolebibliotek styrker leseferdigheten på sikt. Alle elever tjener på gode bibliotek. Et velfungerende bibliotek utjevner sosiale forskjeller.
