Den siste tiden har amerikansk politikk, med god grunn, vært dominert av attentatforsøket på presidentkandidat Donald Trump og president Joe Bidens alder. Fremover bør imidlertid ikke dramatikken og personfokuset få overskygge politikken fullstendig. Nordmenn har flere grunner til å krysse fingrene for valgseier til Biden (eller hans eventuelle erstatter). Det er særlig to politikkområder hvor han har vært og er viktig for norske interesser: utenrikspolitikken og klimapolitikken.
Står opp for verden
Biden står for demokrati, trygghet og stabilitet i utenrikspolitikken. For lille Norge er det viktig å bevare en regelbasert verdensorden hvor store og mektige stater ikke kan herje som de vil med mindre naboer, som for eksempel Russland-Ukraina og Kina-Taiwan. Derfor er det i vår interesse at verdens sterkeste militærmakt og største økonomi er villig til å stå opp for dagens internasjonale system når det trengs.
Det gjør Biden. Som president har han stått bak USAs Nato-forpliktelser, arbeidet for økt amerikansk støtte til Ukraina og gått (oppsiktsvekkende) langt i å garantere militær støtte til Taiwan ved en eventuell kinesisk invasjon.
Biden står for demokrati, trygghet og stabilitet
Biden er opptatt av å gjøre USA mindre avhengig av Kina, men har samtidig en mer balansert tilnærming enn republikanernes hodeløse proteksjonisme. Biden-administrasjonen innførte nylig økt toll på en rekke kinesiske varer i sektorer som er viktige for Amerikas økonomiske fremtid og økonomiske sikkerhet. Mest omtalt er innføringen av 100 prosent toll på elbiler fra Kina. Trump har derimot tatt til orde for 200 prosent toll på kinesiske elbiler som kommer via Mexico, samt en toll på 60 prosent på alle kinesiske varer.
Russlands president Vladimir Putins energikrig mot Europa har vist hvor uklokt det er å bli avhengig av import fra totalitære regimer. Dette betyr imidlertid ikke at Norge bør kopiere USAs tollpolitikk. Det er forskjell på et sikkerhetspolitisk balansert forhold til Kina og god, gammeldags proteksjonisme. Vi kan fortsette med gjensidig nyttig handel, så lenge vi har kontroll på risikoen. Norge, som en liten og åpen økonomi, er ikke tjent med et USA-ledet kappløp mot bunnen, i form av stadig høyere tollmurer.
Fart på klimapolitikken
For det andre har Biden virkelig fått fart på amerikansk klimapolitikk.
Som en del av pakken «Inflation Reduction Act» har USA brukt enorme summer på skattekreditter til grønn industri og fornybar energi. Til sammen er 369 milliarder dollar satt av til tiltak som skal bidra til å redusere amerikanske klimagassutslipp. Målet er 40 prosent kutt innen 2030. I Norge kan vi ha ulike oppfatninger om hvor positivt det er med subsidier til næringslivet, men skal USA først støtte egen industri, er det tross alt bedre at de subsidierer solenergi enn kullkraft.
Ifølge en analyse fra nettsiden Carbon Brief publisert tidligere i år, er det en enorm forskjell mellom Bidens og Trumps klimapolitikk. Carbon Briefs estimater tilsier at amerikanske klimagassutslipp vil bli 4000 millioner tonn høyere fram til 2030 med Trumps politikk. Forskjellen mellom Trump og Biden vil i så fall tilsvare mer enn 80 ganger Norges årlige utslipp.
Skal vi ha håp om å nå klimamålene i Paris-avtalen, trenger vi store bidrag fra USA. Selv om det snart er 20 år siden Kina gikk forbi USA som verdens største utslippsland, står amerikanerne fremdeles for 14 prosent av de globale utslippene. Amerikansk klimapolitikk har mye å si for om verden når klimamålene.
Norges utenrikspolitikk og klimapolitikk vil dermed tjene på at Biden vinner valget til høsten.
