I Dagsavisen 11. juli går kommentator Synnøve Vereide Trampe hardt ut mot kvinner som velger å føde hjemme uten jordmor eller fødselslege til stede. Samtidig spør hun om hvorfor ikke Barselopprøret tar avstand fra uassisterte hjemmefødsler. Fremfor å heve sin moralske pekefinger mot fødende kvinner, burde Trampe sette seg inn i hvorfor kvinner ikke alltid føler seg verken trygge eller ivaretatt i de samlebåndsfødslene kommentatoren selv setter høyest.
Før vi går videre, bør vi være tydelig på hvilket fenomen vi snakker om. I 2023 ble over 99 prosent av alle norske barn født på sykehus. Samme år var det 139 planlagte hjemmefødsler. Hvor mange kvinner som fødte uassistert, føres det ikke oversikt over. Men antallet som planla å føde uten noe helsepersonell til stede, er trolig forsvinnende lite.
Bevisst valg
Debatten den senere tiden, deriblant Trampes kommentar, gir inntrykk av at kvinnene som velger å føde uassistert, kaster seg på en trend som er drevet fram av «fødselsinfluensere», uten å tenke på hvilke konsekvenser det kan ha for barnet i magen.
Det stemmer ikke med det vi vet. En masteroppgave i jordmorfag ved OsloMet viser at kvinnenes valg om å føde uassistert var bevisst. Kvinnene hadde lest seg opp på fødsel, hadde tro på egen evne til å føde og flere hadde tidligere født uten komplikasjoner. Dette støttes av forskning fra blant annet Danmark som viser at valget om å føde uassistert ikke er noe kvinnene tar lett på.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Som brukerorganisasjon mener vi at man bør møte den lille gruppen kvinner som velger å føde uassistert, med respekt, ydmykhet og nysgjerrighet, fremfor moralsk fordømmelse.
Lena Henriksen, professor i jordmorfag ved OsloMet og politisk leder i Den Norske Jordmorforening, er et godt eksempel på hvordan man kan gå fram. I en reportasje om frifødsel i Avisa Oslo uttaler hun at hun som jordmor ikke kan anbefale kvinner å føde uassistert. Samtidig sier hun at det er viktig å lære om hvorfor kvinner gjør det, slik at vi kan gjøre fødselsomsorgen bedre.
Hva kan vi lære?
Så hva kan vi lære av å lytte til de som velger å føde utenfor systemet?
I 2020 gjennomførte jordmødre en kvalitativ studie hvor de intervjuet 12 norske kvinner som planla eller valgte å føde uassistert, om hvorfor de tok dette valget. Resultatene er publisert i en forskningsartikkel i tidsskriftet Sexual & Reproductive Healthcare. Flertallet av kvinnene ønsket faktisk å føde med jordmor til stede, men det var ikke mulig fordi det ikke var noen hjemmejordmødre i deres distrikt eller fordi de bodde for langt unna sykehuset. Dette viser at det ikke er mistillit til jordmødre som gjør at noen kvinner velger å føde uassistert.
I årevis har både jordmødre og kvinner ropt varsko om en fødselsomsorg som ikke fungerer godt nok.
Når kvinnene i studien likevel planla eller valgte å føde uten jordmor til stede, handlet det blant annet om tidligere erfaringer. Flere av kvinnene hadde traumatiske erfaringer fra måten de ble behandlet på under en tidligere fødsel. De fortalte om dypt krenkende opplevelser, som for eksempel å bli utsatt for vaginalundersøkelser mot deres vilje. Disse kvinnene opplever ikke sykehuset som et trygt sted å være og velger det vekk. Det bør vi ta på alvor.
I årevis har både jordmødre og kvinner ropt varsku om en fødselsomsorg som ikke fungerer godt nok. Mens jordmødre kan slutte i jobben sin, har mange fødende i realiteten kun ett valg når de blir sviktet av fødselsomsorgen, og det er ikke å benytte seg av den. Det er det disse kvinnene gjør når de føder uassistert. Australsk forskning peker på svikt i fødselsomsorgen som den viktigste årsaken til at kvinner føder utenfor systemet. Dette bør være en alvorlig vekker for ansvarlige politikere, ledende helsebyråkrater og helsepersonell.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
Frarøvet muligheter
Helsedirektoratet slår fast at fødselsomsorgen i Norge skal være differensiert og tilpasses den enkelte kvinnes behov. Slik er det dessverre ikke i dag. Realiteten er at kvinner som føder på travle fødeavdelinger, ikke er garantert å ha en jordmor hos seg når hun er i aktiv fødsel, selv om det er et kvalitetskrav. Hvis flere kvinner ønsker å føde utenfor systemet, er det et symptom på at noe er galt med nettopp systemet.
I sin kommentar fremstiller Trampe det som om kvinner kun kan velge mellom «trygge fødsler på samlebånd» eller uassistert fødsel. Dessverre stemmer dette i praksis for en del kvinner, men det er ikke fordi fødsel på en stor kvinneklinikk er det eneste trygge. Kvinner har blitt frarøvet andre fødemuligheter som kunne vært bedre i deres situasjon, gjennom at man i løpet av de siste årene har lagt ned flere og flere av de mindre fødeavdelingene, fødestuene og jordmorstyrte enhetene. Samtidig har vi ikke et offentlig tilbud om hjemmefødsel selv om nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen åpner for det.
Hvis vi som samfunn ønsker å redusere antall uassisterte fødsler, må vi ta tak i årsakene til at kvinner avstår fra å benytte fødselsomsorgen som tilbys. Det er lite fruktbart å skylde på kvinnene eller fødselsinfluensere. Barselopprørets rolle er å insistere på å lytte til kvinnene. Det gjelder også kvinner som velger å føde uassistert.
Les også: Mener Wolt gjemmer seg bak uføretrygdede (+)
Les også: Synnøve Vereide Trampe: Kvinner kan velge og vrake. Menn kan velges – eller vrakes (+)
